2005 2006 2007 2008 2009 2010

 

Vigdis, Agnes og Cirka

09.05.18

Vi gratulerer Vimsans Bess og Gro Ruvang med en strålende 2.premie på jakt i åpen klass. Bess gikk som en kule og var veldig nær å ta en 1.premie.En glimrende prestasjon !!

Vi tar påskeferie på hjemmebane i år, men koser oss likevel. Mye snø ennå, selv om det begynner å smelte.

Cirka har blitt 16 måneder og er en ungdom som sverger til FART. Alt og alle er morsomme og hun er ganske morsom selv også. Tidligere i vinter besto hun kvalikprøven i jakt, og vi skal nå trene sammen mot å starte i BK. I høst og vinter har vi gått på lydighetskurs, og det synes hun faktisk er ganske morsomt. Hvertfall å trene - så får vi nå se hvordan det eventuelt blir å konkurrere da. Mormor Vimsa syntes jo også det var kjempemorsomt å trene lydighet - å gå stevner snakker vi ikke så høyt om !

 

22.01.17

 

Cirka er blitt 7 uker

Ser voldsomt ut, men det er bare lek med mamma

Mine 3 gullunger

Frøken Cirka på tur

 

Idag har vi feiret verdens beste labbegutt, Sudden. Han blir 11 år i dag og henger med fortsatt, selv om nok formen ikke er som den

har vært. Men han er blid og fornøyd, og vi håper han henger med lenge ennå.

Her er et staselig bilde av ham!

08.12

Noen bilder av mitt nye vidunder :-)

06.12

Endelig kom fødselen igang 2.desember etter mye venting - men resultatet ble ikke som jeg hadde håpet og trodd. En eneste valp ble det-

en tispevalp. Dette er absolutt ikke mitt heldigste år hva hunder gjelder, det er helt sikkert! Men jeg må heller fokusere på den

ene valpen som ble født og være glad for den. Hun blir her i huset, og blir nok dyktig bortskjemt. Hun får nok mat hvertfall og er ivrig i

matfatet.

 

25.11

Vi venter og vi venter - eller det er vel mest meg som venter, den vordende mamma'n er blid og fornøyd og tar livet med ro. Det er

ennå noen dager til termin, så det er jo bare fint at de holder seg inni magen enn så lenge. Men man er jo så spent på hva som

skjuler seg der inne og så da :-). Liv og røre er det der inne hvertfall!!

15.11

Agnes er i fin form om enn noe sid i underlinja for tiden :-) Hun er ikke så veldig stor, men det var hun ikke sist heller, dog var det

jo faktisk 8 stykker i magen da. En glupende apetitt har hun for tiden, så jeg må passe på som en smed for at hun ikke skal spise

alt mulig hun finner ute. I går kom hun med et bedende blikk drassende med et rådyrbein og lurte på om hun kunne få beholde det.

Det kunne hun ikke, morsan var ikke til å rokke - beinet ble kastet så langt det var mulig ut i skauen igjen. Nåja, hun vil sikkert bare

det beste for valpene sine :-)

Sudden er også i fin form, i fjor høst var han riktig pjusk - men nå har han vært kvikk siden i sommer heldigvis. Han koser seg med

mange snuse-prosjekter og det hender titt og ofte at vi må vente på ham. Det kan da umulig haste, synes Sudden og kommer når

han kommer :-) Verdens snilleste labbegutt !!

 

Agnes viser alle tegn på drektighet, har fått en liten søt kul på magen, puppene begynner å komme ordentlig. Hun er i fin form,

glad som en lerke som vanlig, men har dradd litt ned på farten - dvs. etter en stund :-)

Jeg har tatt vekk gjesteboken - ingen skrev der bortsett fra alle mulige lugubre "sider". Er det noen som vil meg noe, regner jeg

at de sender meg en mail eller ringer meg.

30.10.16

Lenge, for ikke å si altfor lenge siden siste oppdatering. Mye foregår på Facebook i disse tider, og det får hjemmesiden lide for.

Det har jo hendt litt av hvert det siste året, det blir for mye å skrive om det her så jeg får heller ta en re-start herfra. Imidlertid må

jeg ta med at min aller kjæreste Vimsa døde plutselig av et massivt hjerteinfarkt helt ut av det blå i begynnelsen av mai.

Det var et hardt slag for meg, og jeg orker ikke si så mye om det - jeg har store problemer med å snakke om det uten

å begynne å storgrine.

Da får jeg heller begynne med nyheten om at Agnes er drektig igjen - jeg gjør samme kombinasjon som sist med Irta's Filiocus.

Jeg er veldig fornøyd med det kullet, og ville ha en sånn valp selv også. Så nå ventes det valper her i slutten av november hvis alt går bra.

 

20.11

Vi fortsetter feiringa her - idag er Vimsans A-.kull 6 år. Gratulerer til Anton, Gullit, Arnold, Arja, Bönan og min egen Agnes!

Agnes 6 år - fotograf Ane Marthe Haldorsen

I dag fyller min aller beste Vimsa 11 år - helt utrolig så fort tiden flyr. Synes ikke det er lenge siden jeg hentet henne hjem fra Luleå, liten og rund.Mitt tantebarn som da gikk i 1.klasse på skolen skrev denne stilen da Vimsa kom: "Vimsa liker å tygge på ledninger, hun har allerede tygget over to ledninger og begge er til internettet. Vimsa har bodd hos tante i omtrent en måned. Hun har vokst litt og er veldig bøllete. Vimsa var helt slapp da hun kom hjem til tante. Men nå er hun helt VILL"

Vimsa 11 år

Vi har også vært hos fotograf Ane Marthe Haldorsen og fått studiobilder av de tre svarte gullungene. Fikk helt fantastiske bilder - kan anbefales på det varmeste. Rart med det - fagfolk er nå engang fagfolk :-) Men skikkelig lyssetting osv gjør susen - svarte hunder er ikke alltid så lett å få gode bilder av.

27.10

Strålende nyheter fra Sverige idag! Vimsans Alba - Bönan blandt venner - debuterte på jaktprøve i helgen og fikk førstepremie!! Fantastisk moro alstå - stort grattis til Ragnhild og Bönan!

 

21.09

For en dag! I kveld stilte både Bess og Billie til start på jaktprøve i begynnerklassen. Prøven skulle starte kl. 16.30 i Sandefjord, og jeg jobber til kl.17.00. Trenger jeg si at den siste halve timen på jobben gikk SAKTE!!! Og man kan vel si at det var godt for min lommebok at ikke UP var på plass på veien fra Tønsberg til Sandefjord! Jeg kom hvertfall heseblesende nærmere halv seks, og da hadde verken Bess eller Billie startet, så jeg fikk se begge to. Bess var først ut. Prøven startet med et feltsøk og Bess føyk ut i feltet og plukket inn tre stykker ganske radig. Så var det en landmarkering der verken hund eller fører så nedslaget. Her var Bess helt rå og spikret denne - rett ut og rett hjem. Så var et en ganske lang transportetappe ned til vannet - og de fikk lov å ha hunden kopplet på denne strekningen. Nede ved vannet var det helt om med ryggen til vannet og det kom en landmarkering i en liten ravine. Denne gikk også veldig greit. Helt om igjen og så en vannmarkering som også kom inn uten problemer. Rundt igjen til en ny landmarkering som også gikk strøkent . Deretter ble prøven avsluttet med en vannmarkering. Alle markeringer gikk kjempebra - alle ble avlevert i hånd og Bess var rolig rundt foten og fast i skuddene. En kjempedebut av den unge frøken.

Billie var siste hund og nå begynte det så smått å bli mørkt. Billie hadde prøvens råeste feltsøk - her gikk det i hundre, hun tok inn 3 stykker på rekordtid. Den første landmarkeringen gikk også bra, men hun måtte jobbe litt mer enn Bess her. Nede ved vannet fikk hun første landmarkering i ravinen og den spikret hun! Første vannmarkering gikk også bra, litt slurvete avlevering bare. Andre landmarkering gikk også finfint, Samme med siste vannmarkering - hun kastet seg i vannet, freste ut til dummien og freste tilbake til Ida . Dette var også en utrolig god debut av Billie og også av Ida, som ikke har sett en helt jaktprøve før engang!

Det var 7 startende, 1 fikk 3.premie, 4 som fikk 2.premie og så Bess og Billie som fikk hver sin 1.premie! Og det på første forsøk - jeg var så stolt at jeg holdt på å sprekke!

Som om ikke det var nok, så melder Anita at Pepsi hadde tatt Bronsemerket i lydighet! Fantastisk jobba altså! Bronsemerket betyr at de har bestått alle øvelsene uten null! Gratulerer så mye!!!

Pepsi

Billie

Bess

15.08

Idag har Agnes og jeg vært på sporprøve hos Bassetklubben og idag gjorde Agnes en fin sporjobb og ble belønnet med en 1.premie. Dette var den tredje 1.premien og hun ble dermed Norsk Viltsporchampion. Det er jeg veldig fornøyd med, hun selv ble nok mest fornøyd med at vi dro og badet etterpå :-))

Her er vi veldig fornøyde med oss selv!

10.07

Nå er hele B-gjengen ferdig røntget - alle 6 er A på hoftene, 5 er A på albuene, mens Pepsi fikk en E på sine albuer. Statistisk sett er resultatet veldig bra - men for meg var det en skikkelig nesestyver med den E'en må jeg si. Men ikke halter Pepsi og full fart er det på henne, så dette er bare et bilde på hvordan leddet ser ut - ikke på hvordan hun har det. Jeg har en masse ekspempler på hunder som har bpde D og E albuer, som har blitt både 12 og 13 år og som har hatt et fint og aktivt liv. Så jeg både tror og håper at det også blir for Pepsi.

07.06

Idag har vi hatt valpetreff på hytta til Gro i Andebu. Bess med Gro og pappa Filiocus, Billie og Ida, Fenris og Eirik og Pepsi og Anita kom og hadde en fin dag sammen med Agnes, Vimsa, Sudden og meg . Agnes var ikke i slaget, og jeg måtte sette henne vekk - men alle de andre hadde det strålende festlig. De fikk leke litt først, før de ble tvangshvilt før de skulle gå hvert sitt litte blodspor. Jeg la sporene og så grillet vi litt mens vi ventet på at sporene skulle få satt seg litt. Deretter var det tid for litt jobbing, og de gikk fint og konsentrert alle de "små" og alle kom fram til skanken og fikk belønning. Veldig moro å se på at de jobbet og at de syntes dette var veldig moro. Så fikk de leke litt sammen før vi tok et familiebilde og vi dro hjemover igjen. Tusen takk for at dere kom så jeg fikk se dem!!

Noen bilder av festlighetene:

Familiebilde -. fra v. Anita med Pepsi, Gro med Bess og Filiocus, Ida med Billie, Eirik med Fenris og meg med Vimsa,Agnes og Sudden

Idag har Agnes og jeg vært på sporprøve hos Elghundklubben på Sokna ved Hønefoss. Vi dro avgårde tidlig på morgenen i lett regn og jo nærmere vi kom Sokna, jo mer regna det. Men ved ti-tiden da vi skulle gå sporet vårt ble det opphold. Agnes gikk bra hun, det var hun som hang i den andre enden av lina som ikke helt fikk med seg at Agnes gikk av i en vinkel. Dermed ble det en 2.premie - bra det også altså. Men det betyr jo at vi må på en prøve til i år.

23.05

Frøken Billie har også vært og røntget hofter og albuer - A på henne også! Hurra - for en flott begynnelse :-) Dvs - NKK har nå begynt å bruke den svenske modellen på albuene - nå heter det albuer 0. På dogweb står det fremdeles bokstavene når en hund er avlest, men på hundens "egne side" - står det den nye betegnelsen 0.

Så har mamma Agnes vært i farta på en bevegelig sporprøve og sikret seg enda en 1.premie. Nå mangler vi en førstepremie på en "fastprøve" for å få championatet, så vi får prøve oss etterhvert.

Billie har også fått bestått på kvalifikasjonprøven for å gå på jaktprøver - gratulerer. Hun går jo på det jaktkurset jeg holder i våres for retrieverklubben, og hun er skikkelig flink. Så får vi se om jeg klarer å overtale Ida til å stille på en prøve i høst :-)

 

Idag feirer vi her, Fenris (Baktus) er røntget med beste resultat - A på hofter og albuer - hurra!

Idag fyller verdens søteste B-gjeng 1 år! Helt utrolig hvor fort tiden går, spesielt når jeg ser tilbake på bildene da de var nyfødte og så sammenligner med hvordan de ser ut idag. Jeg er utrolig fornøyd med kullet, de ble akkurat som jeg håpet på: aktive, oppfinnsomme, morsomme, snille, søte og arbeidsglade. Nå er det en spennende tid framover når de skal røntges alle sammen. Her kommer noen valpebilder av banden:

22.03

I går hadde Vimsa en superdag! Avdelingen arrangerte jaktprøve og jeg var med som kaster. Jeg hadde som vanlig hundene med i bilen, de er jo alltid meg meg såsant jeg ikke er på jobben.

Jeg hadde meldt på Agnes til denne prøven, men selsvagt fikk hun løpetid og kunne dermed ikke delta. Det er jo så typisk!

Selve prøven var helt greit, den begynte med en dobbeltmarkering på linje, deretter 2 enkeltmarkering, et feltsøk i motbakke og en dirigering - alt for hver av hundene i paret. Når første hund i det første paret hadde gjort en diskvalifiserende feil og ikke fikk fortsette prøven, ble det klart at man måtte ha en back-up hund. Jeg ble bedt om å hente Vimsa og jeg sprang ned og hentet henne og bandt henne i nærheten av standplass. Det varte ikke lenge i detr andre paret før det var klar for en ny disk og Vimsa ble hentet inn for å være makkerhund - uten bedømmelse selvsagt. Hun fikk en enkeltmarkering som hun løste uten problemer, og etter min mening - som prøvens absolutt beste markering. Så ble hun sendt i feltsøk - noe som er hennes absolutte favorittøvelse. Hun gikk i fin fart ut i feltet, halen gikk som en propell og hun forsvant langt oppi åsen før hun kom tilbake med en fasan. En and og en kanin kom også inn i fin stil. Mens hun var ute og jobbet i feltet gikk det et skudd, og da hun hadde avlevert anda, ble hun sendt på en dirigering. Det løste hun fint, rett fram og så gikk hun 3 meter ut i vinden, fikk vittring av dirigeringskaninen og kom inn. Lett som en plett, sa hun!

Så ble hun satt bort i påvente av flere tjenester :-). Det varte ikke lenge, allerede i par 3 måtte jeg hente henne igjen. Hun var like klar - og nå fikk hun prøve seg på den doble markeringen på linje. Den gikk også kjempebra og hun gikk også resten av denne prøven. Så to åpenklasse prøver på en dag - umulig å bli bedre sa Vimsa! Det eneste er at hun har lagt seg til litt lyd på sine eldre dager, hun piper for å få jobbe mer! Helt utrolig at hun fremdeles har en sånn arbeidslyst og at hun orker - hun er jo 10 1/2 år.

Den andre lille kråka løper som sagt og Sudden prøver fortvilet å imponere henne ved å vær veldig høy og mørk! Det lykkes ikke helt kan man si - Agnes er ikke så veldig imponert. Innimellom kan hun mykne litt opp når han inviterer til lek med en pinne eller noe. Da napper hun på - men når den ivrige beiler avslører sine sanne hensikter, er hun like nebbete - hehe!

Her er et litt uskarpt bilde av Vimsa på prøven:

31.01

Noen bilder fra dagens tur

Agnes

Agnes

Vimsa elsker snø

Vimsa - kom skal vi fly :-)

Sudden snømann

Pen gutt da!

20.01

Vi har feiret verdens snilleste og beste Sudden som ble 9 år den 13.januar, med noe ekstra godt etter kveldsturen. Det ble veldig entusiastisk mottatt av både jubilanten og hans sorte damer. Nå pleier det vel i sannhetens navn ikke mangle på verken ekstra godis eller turer her i huset, men dog :-)

Vi nyter denne vinterens barmark og er stadig ute og trener litt jakt i helgene - det er moro både for hunder og eier. Man må jo bare bli glad av å se en Labrador i arbeid! Ellers skjer det ikke så veldig mye spennende akkurat, vi går tur og trener - that's it. Og så tar bikkjene, og da spesielt Vimsa, seg noen deilige ! vinterbad rett som det er. Badesesongen er konstant hele året den :-)

02.01.15

Godt nytt år ! Vi feiret det nye året stille og rolig hjemme med besøk av Agnes-datteren Betti. Nåja, stille og rolig var det inne, ute tok det helt av med raketter i år synes jeg. Det må være mange med mye penger altså, for det smalt og dundret absolutt hele kvelden og til tidlig morgen her! De siste par-tre årene har det vært moderat synes jeg, men i år var det langtfra det. Godt at mine hunder ikke bryr seg, Betti blåste også i det heldigvis.Men jeg har hatt en skuddredd hund, Gyda - og det var ikke morsomt altså! Jeg dro på fjellet med henne mer enn en nyttårsaften for at hun ikke skulle være så redd.

I kveld har vi vært på lang kveldstur. Det blåste fælt, men så og si all is har smeltet så det var hvertfall trygt å gå. Vimsa fant selvsagt et par tre vannhull å bade i, hva er vel mer deilig enn et bad tidlig i januar??

26.12

Du store verden - ENDELIG har jeg funnet ut av hjemmesideprogrammet mitt - yeyyy! Den gamle data'n tok kvelden seint i sommer og jeg har ikke klart å få programmet til å funke på min nye pc. Men idag - idag - endelig idag - fikk jeg løst problemet.Det er nesten ikke så jeg tror det. Nå må jeg bare huske hva som har skjedd siden sommeren - haha!

Det går bra med alle valpene etter at de flyttet til sine nye eiere, valpene trives og har det veldig godt i sine nye hjem. Jeg har hatt et par tre valpetreff og har fått sett at de små både har anlegg for apportering og for spor! Sånt er moro for meg å se og dermed få bekreftet det jeg ville med kullet - en gjeng herlige apportører og sporhunder.

Hundene her hjemme er også i farta, de er ved godt mot som jeg pleier å si :-) Selveste Dronning Vimsa fylte 10 år i november g hun ble behørig feiret med lang tur og noe godt å spise etterpå. Noen dager før jubileet deltok hun på klubbmesterskap i jakt, og gjorde en fin-fin innsats i eliteklassen. Hun var bare 4 poeng bak vinneren, det er vi fornøyd med. Det som jeg synes var det aller beste, var at hun selv var så himla lykkelig over å få jobbe. Hun storkoser seg når hun får apportere, og det ser man på hele henne, verdens besteste Vimsa!

Ellers gjør hun litt som hun vil, den godeste Vimsa - og jeg synes ikke det gjør så mye. Vi har en stilltiende avtale Vimsa og jeg, vi later som om det er jeg som har kommandoen, mens vi begge vet at det er Vimsa som i bunn og grunn har det! Og stort sett går det bra - innimellom har jeg vel syntes at hun godt kunne ha hørt litt mer på meg på en og annen jaktprøve, hehe! Men at hun tar seg gjørmebad eller at hun bare vrir seg ut av båndet hvis hun synes det er under hennes verdighet å gå i bånd, ja det kan jeg leve med .Hun har en veldig stor plass i hjertet mitt, Vimsa og det har hun hatt helt siden jeg så henne i valpekassa hos Marie da hun var 3 1/2 uke gammel. Hun er i grunnen som Freias Melkesjokolade -. ingen over, ingen ved siden!

Uka etter fylte Agnes 5 år, og vi sender er veldig forsinket bursdagsgratulasjon til Arnold, Arja, Anton,Bönan og Gullit! Helt utrolig hvor fort tiden går!! Agnes er fremdeles "lillejenta" vår, hun er utrolig blid og full av futt og fart og rare påfunn. Sudden synes hun tar vel mye plass av og til og brummer litt til henne, men bryr hun seg døyten om. Og snill som han er, så lar han det være med det. Det er veldig artig å se hvordan en flokk fungerer og hvordan de forholder seg til hverandre.

 

30.06

Lufta er gått litt ut av meg til oppdatering etter at de 4 første valpene reiste hjemmefra, men vi holder da stilen i heimen i hvertfall. Bess reiste til Gro søndag for en uke siden og har funnet seg godt til rette hos pappa Filiocus, 3 katter og labradortispa Milla. Pepsi drar til Bærum i morgen og da er alle de små ute av redet. Jeg tror de store hundene gleder seg til å få livene sine tilbake, med lange turer og masse trening. I dag er de blitt 11 uker og de begynner å få lengre bein ser jeg.

Pepsi er med på jobben om dagen, det går kjempefint. Hun ligger i buret bak ryggen på meg og sover stort sett det meste av arbeidsdagen. Vi er ute og lufter oss innimellom så klart. Jobben min ligger helt nede ved kanalen i Tønsberg og det er masse spennende sånn i vannkanten. Måkene setter ikke pris på at vi kommer og lufter oss, de har unger som ikke er flygedyktige ennå og som de passer på med stor intensitet. Så det blir et farlig leven når Pepsi og jeg kommer ut, men det dri... Pepsi i - hun bryr seg ikke om måkeungene i det hele tatt men er mer opptatt av å finne noe å bære på!

I går trente jeg sammen med Gro og Nina, og da var jo såklart småtullene med og fikk prøve seg litt de også.

Pepsi i farta

Og her kommer Bess

17.06

Da har 4 av valpene flyttet etter tur, og jammen ble det stille! Nå er det "bare" Bess og Pepsi igjen i heimen. De prøver så godt de kan å holde tempoet oppe og til en viss grad klarer de det også. Men jeg tror de synes det er slække greier altså. I dag satte de seg på trappa ut til hagen, stirret anklagende på meg og kjeftet ordentlig - action takk! Så da tok jeg dem med på en tur i skogen og det var veldig festlig. De er flinke til å ta seg fram og vi testet også en trebru over en bekk - det var full fres over med en gang. De koste seg verre, mye morsomt å undersøke og vr veldig flinke til å holde seg rundt meg. Pepsi har litt langt unna et par ganger, men kom fykende så fort hun kunne springe når jeg blåste innkalling på henne. Den sitter som et skudd altså!

Gledelig med rapporter på de valpene som har flyttet, det virker som om de har slått seg fint til ro hos sine nye familier.

 

SÅ nedbrutt kan man bli når nesten alle søsknene flytter altså!

Pepsi i skogen

En trestamme på bakken er ingen hindring for to spreke søstre

Men ikke helt elegant når de skulle ned igjen :-)

Og til slutt kom den minste Bukkene Bruse trippende ....

 

10.06

B-gjengen gjør sitt beste for å holde kjerringa i trim! Himmel og hav for en aktiv gjeng, de er overalt og utforsker, tester og finner på nye ting hele tiden. Flaks for dem at de er søte! Og som de leker og herjer, de jager hverandre, krangler så busta fyker og er gode venner igjen etter to sekunder. Det siste nye er å gå i trapper, og det får de ikke lov til. Ikke det at trappene er så farlig i seg, det er det at når de skal ned igjen, så tar de gjerne snarveien - dvs hopper rett ut. Og da får jeg helt fnatt, jeg må sitte i trappa ut til hagen ellers strømmer de opp og inn i stua. Der ligger Vimsa og Sudden i fred for utyskene, og Sudden sladrer med en gang en valp har klart å snike seg inn :-) Jeg kan si at det er ganske deilig når de små legger seg til å sove, hehe!

I dag har vi hatt besøk av Birgitte som tok disse fine bildene:

Det har vært så varmt i dag at jeg dro avgårde og kjøpte et nytt basseng til de gale. Det var styrtfestlig å vasse oppi der, og så fine sølespor det ble når de først badet, så sprang i blomsterbedene for deretter å frese opp trappa og inn i stua! Det var nesten jeg kunne sette poteter på stuegulvet! Som sagt - godt for dem at de er søte!!

07.06

Vi har vært ute og kjørt bil igjen og tok en tur i skogen samtidig. Greit å ikke kjøre for langt og at det er noe morsomt som skjer når vi kommer fram. Nå er de drevne til å kjøre bil synes jeg - eller hvertfall til å sitte på :-)

Noen bilder fra skogsturen vår

Smyger meg innpå

Tur er gøy

Jeg springer så ørene flagrer

Minstejenta Pepsi er ikke redd for å ta en tur på egenhånd, men er flink å komme når jeg fløyter

Mye spennende

Å gå i høyt grass er kult!

05.06

Hei og hå - det går i hundre her nå. i dag har det regnet og jeg har holdt valpene inne mye av dagen. Ikke for at de ikke tåler regn, men det er ikke noe særlig å ligge og sove ute når det er så vått. De små synes det var driiit kjedelig å bare være inne, bortskjemte som de er med å være ute mange timer hver dag. Derfor tok de saken i egne poter mens jeg var opptatt på kjøkkenet en halvtimes tid. Da hadde de passet på å dra ut alt dopapiret på toalettet i kjelleren og makulere for så å strø det rundt overalt. I det hele tatt, de hadde hatt det SÅ gøy!

For å lette litt på kreativiteten tok jeg en og en valp ut og gikk i koppel for å trene litt på det. Alle som en synes det var en god idè å gå ut, men det derre halsbåndet kunne dra pokker i vold! De klødde seg, hoppet og spratt, rullet seg, sprang til alle kanter og i det hele tatt! Men innimellom gikk det riktig fint og vi skal legge inn noen flere økter framover.

Så tok jeg dem med på kjøretur i kveldinga og tok ut 2 valper ad gangen og gikk tur med i skogen. Det var styrtfestlig, og selv om de farte hit og dit, gikk det greit å holde styr på dem når de bare var to. Jeg trente innkalling i dag også, denne gangen uten fløyte og bare med stemmen. De kom farende på sine korte ben og flagrende ører, så søte, så søte. Dessverre hadde jeg glemt kameraet hjemme, kløna!

Sudden har vondt i beinet, men denne gangen var det virkelig "ordentlig" vondt og ikke bare tøys som forrige gang. Han hadde fått en blemme mellom tredeputene på høyre forbein, rødt og stygt var det. Jeg dro innom en hundeutstyrsbutikk og kjøpte en potesokk størrelse pailabb for at det skulle bli litt bedre for ham å gå. Svinedyr var den også, med glidelås bak og reimer for å få den til å sitte skikkelig. Jeg tok den på ham da vi skulle gå morgentur og sa "kom da så går vi". Han satt bare musestille og så bebreidende på meg - jeg måtte da forstå at det virkelig IKKE gikk an å gå med den greia på beinet! Jeg dro i koppelet så han var nødt å gå - da gikk han som om han hadde tre bein og en padleåre! Jeg holdt på å få latterkrampe - forbeinet bare padla i løse lufta - det var ikke snakk om å sette det ned på bakken. Til slutt måtte jeg ta av sokken, og da kunne han gå. jaja!

 

01.06

I dag har valpene hatt det styrtfestlig! På morgenen var de på kjøretur ut til turterrenget vårt for å gå skogstur sammen med Maria og Emmelie. Det var poppis kan jeg si! De freste rundt i alle himmelretninger - helt uredde og utrolig nysgjerrige. Vi fikk virkelig testet at innkalling på fløyte sitter som et skudd, de kommer stormende på sine korte, lubne ben når jeg blåser. Helt herlig å se altså. Men - når de var kommet til meg - tok det ca 1/16 sekund, så var de avgårde igjen. Jeg hadde sett for meg at de skulle holde seg rundt meg og Maria, trygt og godt. Men NEI! De var overalt og sjekket - det var så mye festlig må vite.

Så var de en tur i hagen hos Maria og Emmelie før det bar hjem igjen og en velfortjent sovepause. Imens gikk jeg tur med de store og når vi kom tilbake var det tid for lunsj for de små. Den gikk ned på høykant. I ettermiddag har vi hatt hyggelig besøk av et par valpekjøpere, noe de små synes var veldig festlig og de gjorde sitt aller beste for å sjarmere. Etter ny power-nap har de revet i stykkker aviser i mikro-biter, så nå ser det ut som det har snødd her inne ! Akkurat dette siste, synes jeg nok de kunne spart meg - men det rører dem ikke i ryggen. Ja, de unga .-)

Noen bilder fra dagens tur - jeg rakk ikke å ta så mange bilder- jeg var mer opptatt av å holde styr på gjengen!

Litt lavt tyngdepunkt kanskje??

 

31.05

I dag har vi har hyggelig besøk av Laila Nagel som hadde med seg kameraet sitt og som tok masse fine bilder:

 

 

30.05

Det er jo fantastisk sommervær for tiden med sol fra skyfri himmel og sydentemperatur her. Valpene er mye ute nå, hvertfall om formiddagen og kvelden. Midt på dagen er det faktisk så varmt i hagen hos meg at det blir for varmt for dem. Derfor tok jeg fram et gammelt barnebasseng til dem og tok litt vann i . Det var nye helt nytt for dem, men de tok det på strak pote. Minste tispa var som vanlig først ute og testet og så kom de andre litt etter litt. Dessverre tok de rotta på bassenget etter en dag, den plasten tålte ikke piraja-tennene! Demolition puppies :-)

De begynner å bli ganske gærne nå, nå er det full fart og så øker de bare i turtall! Det er topp underholdning å sitte og se på dem. De farer rundt og jager hverandre, herjer og sloss litt innimellom. Så den ene og så den andre - de er omtrent like gode. En herlig gjeng!

 

Mat er godt, her er det velling som fortæres.

 

Idag er valpene 6 uker og har feiret med å kjøre bil og ha en utflukt til hagen til Maria. Bilkjøringen går bra, litt pip er det i begynnelsen men når jeg snakker litt med dem, så går det over ganske raskt. Jeg tror det er Baktus som klager , han er hvertfall veldig fornærmet nå i kveld for at de måtte være i innhegningen sin og legge seg! IKKE nødvendig synes han. De fyker jo rundt hele kjellerstua når jeg er hjemme, men jeg synes det er greit å ha dem på begrenset plass om natta. Det synes han er noe stort tull. Men makta rår :-)

Noen bilder fra dagen:

 

25.05

I dag har Maria vært her og hjulpet meg med å stille opp de håpefulle til fotografering. Her er resultatene:

Minste tispa - Bizzi

Hannhunden - Baktus

Frøken høyre skulder

 

Billie

Frøken venstre skulder

Og sist men ikke minst - Bess

24.05

Veldig fint i dag med sol og et antall varmegrader som vi stort sett har midt på sommeren - hvis vi har flaks! Valpene er veldig aktive nå og trenger litt utfordringer, så vi har gjort et par utflukter med bilkjøring og besøk hos Maria på plenen der. Bilkjøringen gikk ganske bra, litt piping var det men ikke så mye. Utfluktene på plenen har vært stormende vellykket, de små har sprunget, spist blomster og hatt det veldig artig. Vi tobeinte har det også veldig artig - de er jo et syn for guder der de tumler rundt - klønete, runde og gode!

 

Middag ble servert i det fri i dag

Frøken venstre skulder

Huj - her kommer den minste tispa i fint driv

Noen ofrer seg for gartnervirksomhet mens andre trener spurt!

 

20.05

Da har valpene fylt 5 uker og nå er de i en rivende utvikling, nye ting skjer hver dag. De leker med lekene sine og med hverandre. Eller leker og leker fru Blom - oftest forsøker de å rive av et øre eller halen av hverandre - og det stakkars offeret hyler i vilden sky.

Veldig artig å rive aviser i småbiter også - og som jeg setter pris på akkurat det! Og de holder meg i farta - ca 2 sekunder etter at jeg har vasket og skiftet aviser og gjort det fint for dem - så ser det ikke ut! På'n igjen :-)

Flaks for dem at de er søte!

"Venstre skulder" prøver hundesenga til mormor

Vi trener flat dekk :-)

HA! Klart jeg tør gå forbi en tiger jeg da!!

18.05

Idag har det vært travelt her - koselig besøk av flere av valpekjøpere, så de små har sovet som steiner innimellom slagene. Og i kveld fikk de lov å komme ut av valpeinnhegningen og ut i tv-rommet og kjelleren. DET var poppis - de strømmet ut anført av den minste tispa. Hun er liten, men jammen er hun for seg! Så tok jeg fram en tørket fuglevinge jeg har og la den bare på gulvet. Alle var bortom for å lukte på den, alle synes den var spennende, men ikke alle ville bære den. Men himmel, de er jo bare 5 uker.

Det var veldig festlig med en utflukt, og det var ville protester fra et par av tispene for at de ble hanket inn og "lagt" på det forsmedeligste! Det var jo så gøy å være på tur!!! Men denne kennelmammaen er så innmari sær og veldig redd for at de skal pådra seg urinveisinfeksjon fra det kalde kjellergulvet hvis de blir liggende for lenge. Så det var ingen bønn, men jøss så jeg fikk høre det altså!

Her er et par bilder

 

17.05

Gratulerer med dagen!

 

15.05

Det lekes over en lav sko nå, stadig finner de på noe nytt. I dag var det riving av avispapir som var det nye, det skal bli festlig etterhvert! Jeg hentet ned en liten tunnell som jeg la oppi til dem, og det tok ca ett sekund så var hannhunden gjennom. Ikkeno' å være redd for sa han, selv om den er svart inni og knitrer litt. Den ble veldig poppis, de myldret inni og oppå - og sov sågar i den. Reneste soveposen det!

Jeg tok også fram støvsugeren i dag. Først sto de bare og så på den, så syntes de den bråkte fælt og pilte inn i buret. Men det varte ikke lenge før de var ute i valpegården igjen og brydde seg ikke nevneverdig om bråket.

Noen bilder fra dagen:

 

I dag var det fint vær med sol og ganske varmt vær, så jeg tok valpene med ut i hagen. Det var veldig spennende - de stimet rundt og testet også litt sprinttrening. Svære områder å springe på altså! Men de ble fort trøtte, en halvtimes tid var nok. Nå hadde de fått mat rett før de kom ut og da. Noen bilder av den store begivenheten fikk jeg da tatt.

 

B-gjengen gror og vokser - de blir stadig søtere og søtere! De leker litt med hverandre og har begynt å fatte interesse for leke sine. Særlig en myk ball er poppis. De bare elsker å ligge og sove på den myke madrassen i buret jeg har satt opp i enden av valpegrinda . De blir ikke redde for å være i bur hvertfall !

De kommer strømmende på sine korte, små ben når jeg roper på dem,viftende med halen og så blide, så blide. Jeg tror faktisk ikke jeg vil levere dem ut til valpekjøperne, men ha alle selv!! Særlig jeg sier det når de er 8 uker da - hehe!

Her er en del av prinsessene på erten!

Minste tispa sover godt !

 

08.05

Nå har valpene flyttet ned i kjellerstua der de har fått mye større plass enn i valpekassa. Det var litt skummelt i 1 minutt og så var de helt hjemmevante. Om natten og mens jeg er på jobben har jeg dem fremdeles i valpekassa , men så fort jeg kommer hjem bærer jeg dem ned. De har begynt å få litt fast føde, i dag var det kjøttdeig spedd med eggeplomme som sto på menyen - det var poppis!

Nå har de så smått begynt å få tenner også, så da begynner moroa! Valpetenner må være noe av de mest sylskarpe "våpen" som finnes!

Deilig med hodepute

Ja - hva er det?

Nå kommer jeg .....

Se på de små, myke potene da - de skal springe mange mil altså!

04.05

I morgen er B-gjengen 3 uker og da skal de få markkur. De gror og vokser bra og er en gjeng med kraftige,fine valper - synes jeg og jeg er jo såklart helt upartisk. Den lille tispa vokser hun også og legger på seg veldig fint. De er blitt veldig flinke til å gå og har begynt å interessere seg for den verden som befinner seg utenfor kassa. En av tispene har klart å komme seg ut , så nå må jeg lukke luka når jeg går ut av rommet. De har så smått begynt å leke litt med hverandre, med små, klossete forsøk på å bite i et bein eller en hale med tannløse gommer. Så innmari nudelige!

Sudden og Vimsa synes de små er veldig oppskrytte og mener bestemt de bare er til hinder for lange turer og trening. Det har de jo rett i, og for å bøte litt på det, tok jeg med dummybagen på kveldsturen her en dag. Jeg trodde Vimsa skulle fått helt fnatt - hun ble så glad at jeg fikk enda mer dårlig samvittighet for at de må "lide" til fordel for de små. Jeg la et felt med 10 dummier og hun freste rundt som en virvelvind og hanket inn 8 i en viss fart! Lille Vimsa, hun har arbeidslyst så det holder!

Her er et par bilder fra dagen

Mat er salig godt!

Bare for å vise at jeg kan stå altså!

29.04

I går var banden 2 uker og feiret det med å så smått begynne å åpne øynene. Nå ser de veldig søte ut med små pepperkornsøyne som plirer mot verden. De spiser og sover, spiser og sover - ikke mye annet som foregår. Innimellom tar de en liten treningsøkt med å gå noen vaklende skritt før de ramler om, men de blir sterkere og mer balanserte for hver dag.

Her er det hannhunden som myser ut mot verden

 

I morges passerte den siste valpen dobbling av fødselsvekta innen de foreskrevne 10 dagene. Nå er det lett jogging rundt i valpekassa, det går unna i en farlig fart selv om de selvsagt ikke går ennå. Men spede forsøk på å sette beina under seg gjør de alle sammen. Men de får opp en imponerende fart altså og er rørende søte å se på der de leter etter en kompis å sove sammen med eller de leter etter mamma og mat!

Suddens bein er heldigvis mye bedre, litt Aloe Vera på over natten gjorde susen :-) Nå går han nesten normalt, det er jo en formidabel forandring fra "nesten å være død" til å sprette ganske friskt rundt bare ved hjelp av litt krem og en natts søvn - hahaha!

Noen dagsferske bilder:

22.04

I går var valpene en uke - helt utrolig hvor fort tiden går. De spiser og vokser, noen mer enn andre. Ikke så veldig mye å fortelle fra valpekassa, de spiser og sover! Om noen dager antar jeg de åpner øynene og da blir de enda søtere, selv om de selv ikke ser noe på enda noen dager.

Sudden har VONDT i et bein, det var såvidt han klarte å hinke seg en bitte lite tur i morges. Jeg ble selvsagt veldig bekymret for ham og så for meg den ene alvorlige diagnosen etter den andre. Det var helt til jeg fikk undersøkt ham ordentlig. Han har et bitte lite hakk i tredeputa på de ena tåa! Kan se ut som om han skåret seg litt og fått skavet av en liten bit. Ikke dypt og ikke alvorlig, men det tror ikke han på. Han er veldig halt - og synes veldig synd på seg selv. Typisk mann ?? Han er en stor teddybjørn den hunden!!

 

Et par dagsferske bilder av de små:

Det er ikke noe galt med valpen altså - hun er bare merket på høyre skulder sånn at jeg ser forskjell på dem og får notert riktig vekt på riktig valp.

 

nudelig eller?

Den ene tispa døde dessverre etter et par dager, vet ikke hvordfor - hun lå bare død i kassa. Veldig trist, men jeg antar det var noe feil med henne - naturen går sin gang. Men helt utrolig hvor trist det er, selv om hun bare hadde vært her et par dager.

De andre 6 spiser og legger på seg, selv om den ene lille tispevalpen fremdeles er veldig liten. Men nå ser det ut som om hun har fått farten opp med å legge på seg, jeg håper inderlig at det fortsetter. Agnes er utrolig flink med dem synes jeg, hun tar mammarollen veldig seriøst. Bare ute av kassa når hun må gjøre fra seg, maten skal helst serveres mens hun dier synes hun. Og å bli md ned en stund kommer ikke på tale, det synes hun er bortkastet tid! Og så hun da, som er Nord-Europas største mammadalt! Nå vil hun bare kose mens vi går tissetur - veldig fiffig!

Prøvde å legge inn en liten videosnutt her, men det fikk jeg ikke til. Men et par bilder kan jeg hvertfall by på:

16.04

Da er valpene født, de kom mandag kveld - 6 tisper og 1 hannhund. Alle virker livsfriske og alle er svarte ! Jeg hadde jo ikke trodd at det skulle bli så mange, hadde trodd på 4-5 stykker, så det var en overraskelse at det ble så mange som 7. Agnes er en veldig omsorgsfull mamma, hun pusler med dem som hun aldri skulle gjort annet. Veldig nøye med det kroppslige renholdet av de små, til deres store fortvilelse! Rart med det der - ingen små verken barn eller valper synes det er stas når mamma kommer og skal vaske og tørke!

Så pappa Filiocus gjorde både hokus og pokus han :-) - takk til Anne Kathrine og til Gro for at vi fikk bruke ham!

De søte små

11.04

Agnes er fremdeles i fin form nå en knapp uke før nedkomst. Hun sover mere nå, og det kan jo være lurt å hvile seg litt i form til fødselen. Hun er ikke så veldig stor, så jeg tror ikke det blir veldig mange valper. De som bor der inne er det hvertfall fart i, rett som det er ser jeg det sparker der inne når hun ligger på siden og slapper av.

Det er så deilig nå på våren, går tur på kvelden i dagslys, fuglene synger som besatt og det begynner å bli et grønnskjær over løvtrærne. Hvem var det som sa "Jeg velger meg april"? - tror det ar Bjørnson, og jeg er enig i det!

07.04

I går kveld kjente jeg det sparket i magen til Agnes, da var det fullt halloi der inne! Veldig artig og veldig rørende og samtidig veldig deilig at alt virker normalt.

05.04

Agnes øker stadig litt i omfang, nå er det knappe to uker igjen til antall og fordeling viser seg. Hun er i fin form, hopper og spretter men dog ikke så høyt som tidligere naturlig nok. Blid og glad og veldig kosete. Valpekassa er på plass og klar, hun har inspisert den men ikke prøveligget ennå.

Sudden er en snill gutt altså, så grei og lett å ha med å gjøre. For et par uker siden var vi oppe hos Bjørg og feiret bursdagen hennes med en tur sammen med 7 andre hunder og deres eiere- deriblandt to andre hannhunder. Den ene hannen var en dachs som måtte går i band for ikke å jage skogen rundt etter rådyr, men Sudden var og hilste vennlig på ham. Den andre hannhunden var en toller og han var veldig interessert i Maren som nettopp var ferdig med løpetid. Nå har jo Sudden et kull sammen med nettopp Maren, så det hadde ikke vært så unaturlig at Sudden hadde mislikt tollerens oppvartning av "dama hans". Men nei - Sudden trakk seg bare bort han og var bare grei mot den andre beileren. Det synes jeg var fantastisk bra altså.

Og i går møtte vi på en gjeng fra hundeklubben som skulle trene rundering og vi ble spurt om å være med og tråkke over runderingsterrenget. Jeg slapp mine løs sammen med de andre, bl.a en airdale terrier hannhund. Ikke et knyst fra Sudden, han hilste bare på de andre helt uten ragg, stive bein eller høy hale. En liten sheltietispe synes Sudden var veldig stor og svart, så hun ble litt redd for ham og sprang unna. Da sto han vare stille og viftet vennlig på halen og sa så godt han kunne at han bare var snill og ikke noe skummel i det hele tatt. Jeg vet om mange hanner som ville rast etter og sjekket opp alle tisper for å se om det var noe å hente. Dessuten hadde han jo med seg flokken sin med en drektig tispe, men ikke et knyst for å passe på dem. Han har et vidunderlig temperament må jeg si og jeg er SÅ glad for å ha ham hos oss. Fineste Sudden!

Her er han i trening

02.04

Agnes har i grunnen ikke hatt så mange "dronningfakter" for seg under drektigheten, muligens tar hun seg til rette året rundt uansett om hun er drektig eller ikke :-). Men i kveld kom dronningen fram. Jeg var ute og gikk sammen med en venninne da vi møtte en diger rusk av en langhåret schäfer. HAN fikk rett og slett ikke love å gå akkurat der ifølge frøken Agnes - hun knurret og bjeffet mot ham og kastet seg i båndet og gjorde utfall mot den stakkars schäferen. Han stakkar gjorde ikke mine til noen verdens ting, men det gjorde derimot hun. Altså ER det mulig - en liten rulten labbedame med struttende pupper som innbiller seg at hun er Dronningen av Saba??? Det må ha sett helteit ut - hahaha!

26.03

Den blivende mamma'n øker stadig i omfang, hun har også mistet pelsen rundt puppene - snart klart til valpegjengen. Nå er det 3 uker igjen bare. Matlysten er på topp kan man si - hun som så og si aldri har spist skit hun finner ute, er nå blitt en rev til å snuse opp ekkelheter og kaste seg over det. Så nå er det tur i bånd som gjelder ! Hjemme er hun som en kobraslange - ramler det noe spiselig ned på gulvet er hun der - lynraskt! Jeg måtte jo le i dag - jeg mistet en halspastill på gulvet i kjellerstua - Agnes var oppe i 2.etasje og kom styrtende ned trappene som et olja lyn! Stor var nok skuffelsen over at det bare var en pastill og slettes ingen godbit :-))

Vi trener stadig litt, senest i dag da jeg la et felt for alle tre. Veldig populært hos alle tre, dummies er GØY rapporterer de.

16.03

Da er det bekreftet at Agnes er drektig og valper ventes i uke 16. Levering av de søte små blir midt i juni. Aner selvsagt ikke hvor mange det blir, men det blir nok en aktiv gjeng som vil kreve aktive eiere!

Forrige helg var jeg på Crufts, verdens største hundeutstilling, i Birmingham. Dro over med venner for å se og oppleve årets begivenhet som jeg hadde hørt så mye om. Og milde himmel - det var DIGERT altså! 5 kjempestore haller fyllt med utstillingsringer, salgsboder der de solgte klær og hundeutstyr av absolutt alle slag, raseklubber som hadde stands, fôrprodusenter med stands, oppvisningsringer og selvsagt masse hunder og megamye folk. Vi kom ned lørdag og tok turen til hallene bare for å kikke og gjøre oss litt kjent. Søndag var vi tidlig på plass for å se Gundogs-gruppen som Labrador tilhører i likhet med alle de andre retriever-rasene. Jeg var veldig spent på å se labbene, for jeg hadde hørt at det var masse smellfeite hunder - men det var det slettes ikke. Muskuløse, velholdte og slanke hunder var det vi fant - tydelig at trenden med overfeite labber var forbi. En og annen tjukkas så vi jo, men det var ikke mange og de kom ikke opp i bedømmingen. Hundene lå oppstallet i båser når de ikke var i ringen og jeg gikk og kikket der også - masse fine hoder og uttrykk - kunne tatt med flere hjem!!

Vi hadde kjøpt billetter til Best in Show finalen også, den foregikk i en hall som minnet om Spektrum i Oslo. Vi fikk seter nesten helt øverst, ikke de beste billettene men vi så bra allikevel. Storskjermer var det også, så vi fikk med oss det meste. Oppvisninger av ymse slag før BIS finalen, bl.a en jaktdemo som var artig, en oppvisning av vinneren av Heelwork to Music som høstet stor applaus osv. Så var det gruppefinalen av Gundogs der labradoren dessverre ikke kom opp. Det var en italiensk gul labbehanne som ble BIS2 i fjor, men i år fant han ikke nåde for dommerens øyne. Veldig synd, for det er en flott Labrador.

Så var det BIS finalen da - den ble litt nedtur for meg. Selve presentasjonene var jo utrolig flott, men jeg falt ikke for noen av hundene egentlig. Vant gjorde en Storpuddel med en Samojed som BIS2. Puddelen var så frisert med bl.a en tupert frisyre som Eli Hagen ville drept for å få! Flotte hunder altså, men ikke helt min type. Men absolutt gøy å ha sette det!

21.02

En uke siden parring - ikke noe å se ennå, men det hadde vært veldig rart. Synes Agnes sov mye de første dagene etter hun var parret og jeg tar jo alle litt uvanlige tegn til inntekt for at hun har tatt seg. Men det er selvsagt altfor tidlig å vite noe sikkert!

Sudden har mistet all interesse for henne og heller konsentrert seg om å oppvakte Vimsa. DET er ikke lett, hun ser ut som om hun holder på å kaste opp av ham, mens han på sin side prøver å overbevise henne om at han er verdens kjekkeste kar. Men Vimsa er Isdronningen selv, og sier som salige dronning Victoria: "We are NOT amused".

Sudden er så morsom - han er jo med på jobben om dagen og ligger aldri lenger enn 30 cm unna meg. Men når vi kommer hjem og jentene kommer svinsende og skal hilse og koses med - er han nesten den gladeste av alle og hopper og prater som om han også har vært hjemme hele dagen! Han er en stor Teddybjørn den hunden !

Jeg har hatt problemer med bakluka på bilen, plutselig har den sittet bom fast og ikke vært til å få opp. Her om kvelden gjorde den nettopp det - jeg fikk den ikke opp! Det var mørkt og det regnet vannrett og jeg ville hjem, så jeg tenkte at jeg stapper alle tre i buret til Sudden som har inngang fra sidedøra. Så jeg sier til Vimsa "hopp inn" - hvorpå hun ser på meg med DET blikket : og det tror du??? og bare går sin vei! Altså - hun kjører sitt eget race den hunden og dersom det ikke passer meg - ja, synd for nettopp - meg!! Jeg blir jo så lattermild av henne og klarer ikke bli ordentlig sinna, og det vet hun jo så klart. Så da var det å ta inn Agnes på gulvet på passasjersiden og la Vimsa sitte i setet hjemover. Det kunne den lille kråka like, hun tronet så fint og tittet nådig rundt seg og synes det var helt innafor at hun skulle sitte der. Heldigvis har jeg nå hatt bilen på verksted og fått fikset problemet - helt unødvendig sa Vimsa!

14.02

Da er Agnes parret med Irta's Filiokus og vi forventer valper i uke 16.

Det er tøffe tak for Sudden her hjemme nå, to tisper som løper og ingen av dem som er interessert i ham! Vel, Agnes er litt på flørter'n innimellom , men Vimsa gidder ikke engang verdige ham et blikk. Han får være med på jobben om dagen og det er veldig koselig. Han ligger alltid rett ved beina mine, så jeg må passe på så jeg ikke ruller stolen min på ham - midt i veien som alltid! Han er så snill og tålmodig, men når jeg tar på meg jakka klokka fem, spretter han opp og vil hjem og sjekke hvordan det står til med damene sine ! De på sin side, vil ha mat - hehehe!

Det er skikkelig dritt å gå tur nå, det er en salig blanding av snø, vann og søle - gjerne til midt på leggen. Men vi tøffer på, bedre enn å gå langs veien. Det blir vel bedre en gang - om et par måneders tid eller så.

02.02

I dag har vi vært på utstilling i Messehallen i Tønsberg, Vimsa og jeg. Det var hjemmeklubben, norsk retrieverklubb avd. Vestfold som var arrangør og dommer var Svein Slettedal. Jeg hadde meldt på i veteranklassen og Vimsa var eneste tispe. Vi fikk Excellent, men ikke noe CK. I konkurranse om BIR veteran, gikk vi mot Lichitas Terje Vigen som er en veldig vel-merittert hund i utstillingsringen, titlene hans var mange og lange :-) Så det var ingen bombe at vi ble BIM - haha. Vel, vi har da hvertfall begynt å samle poeng i Retrievercupen, det var jo grunnen til at vi stilte i dag.

Da vi var ute og gikk i går holdt jeg på å få fullstendig fnatt. Det er jo nesten en meter snø overalt, og hundene vasset og jeg gikk på truger. Plutselig hører jeg : plask,plask! HÆ - plask??? Da hadde Vimsa klart det kunststykket å finne en gjørmepøl - i 1 meter SNØ! Hun lå og veltet seg i brun gjørme og var veldig fornøyd med spa-behandlingen - altså ER DET MULIG?? Jeg burde ta med den hunden til Sahara - jeg er sikker på at hun ville funnet vann der også - og da hadde jeg nok tjent en formue på henne!

31.01

I dag har Agnes begynt å løpe, helt i rute ! Flaks for meg, for det kunne lett ha hendt at min tur til Crufts hadde gått i vasken - men litt flaks må man ha iblandt!

Ellers holder vi på med å gå opp løypa vår i skogen, litt lettere idag for da var det bare kommet ca. 10 cm snø siden i går. Vimsa holder fortsatt stilen med å gå i front og brøyte vei mens Sudden og Agnes fjaser for det meste. Sudden synes det lukter godt av henne, men det synes ikke Agnes at han har noe med så han får kjeft alt i ett. Ellers så tar hun den andre varianten med å innby til lek og så farer de rundt som gale.

Ikke mange å møte i skogen nå gitt, vi har ikke sett spor av verken dyr eller mennesker. Har ikke sett snurten av ett eneste rådyr på flere måneder, men de står kanskje stille på et lurt sted . Med så mye snø som det er nå, er det vel bare et tidsspørsmål om når det blir utvidet båndtvang .

30.01

Idag har vi vært og gått i løs-snøen! I formiddag gikk vi en runde oppe ved hundehytta og i kveld har vi tråkket opp deler av "vår" løype ute ved dammene. Fytti, så mye snø det var kommet - det var hardt arbeid ! Vimsa imponerer - hun tar ansvar og går først i løypa, eller går er et sterkt ord - heller hopper framover. Det ser ut som en svart sjøorm når hundene baser seg fram i snøen, hadde jeg sett dem fra siden hadde bare hodet syntes over snøen. Og de elsker snøen - Vimsa og Sudden har lange ritualer med å rulle seg i snø - hver dag og flere ganger på turen. Agnes er ingen ruller, men hun baser i snøen og er gjerne mer hvit enn svart!

Det snør og snør og snør.... og så snør det enda litt til. Løypa som jeg hadde tråkket så fint med trugene er snødd igjen, så nå venter en større jobb for å få den gangbar igjen. Kjenner at jeg gruer meg litt for det, for det er tungt å gå i høy snø med truger altså.

I dag her jeg gått lang tur med bikkjene i bånd rundt i gatene og det er vi ikke så gode på, for vanligvis går vi rundt i skogen og da går jo bikkjene som de vil. Nå må de gå som jeg vil .... ehhhh NOT! Vimsa har begynt å løpe og Agnes er forhåpentligvis rett rundt hjørnet med løp hun også. Så de to bertene må jo tisse absolutt overalt virker det som, og da MÅ jo Sudden bort og sjekke og markere ved siden av. Sånn gikk det en stund til jeg ble møkk lei og kommanderte dem til å gå pent ved siden av meg. Vimsa synes det er under hennes verdighet å gå ved siden av almuen - dvs Agnes og Sudden - så hun vil heller gå på min høyre side. Men jeg ble sur på henne og sa at hun fikk holde seg til reglene hun også! Det falt ikke i god jord hos dronningen, så hun gikk da så langt ut på venstre side som overhode mulig og sendte meg et blikk som tilsa at hun hadde vært mer fornøyd med meg dersom jeg kunne vært så fornuftig å ikke blande meg inn i alt mulig! Vel, sånn gikk vi da et stykke og jeg var riktig så fornøyd med livet og gikk vel og tenkte på det ene og det andre da jeg plutselig oppdager at Vimsa igjen gikk på høyre side! Da har hun umerkelig manøvrert seg til å gå sånn som HUN synes var best og hun var veldig fornøyd med seg selv. Vimsa ruler - DET er sikkert !

21.01
Det har jo kommet ganske mye snø og da er tiden inne for å ta fram trugene. Jeg har tråkket løype der jeg oftest går tur , så der er det ganske greit å gå. Men her om dagen skulle jeg ta en tur på hundehytta og fant ut at en tur over jordene og opp mot Berg ville være en ok runde. Så jeg labbet i vei og det gikk ved 2 meter før jeg innså at det var MYE snø på jordene altså. Det har blåst og føyket og da er jo jordene utsatt selvfølgelig. Så jeg sank ganske langt nedi, men tenkte at den som gir seg er en dritt. Bikkjene synes også at det ble vel mye snø i base seg fram i, så de gikk da etter meg - med det resultat at de selvsagt tråkket bakpå trugene mine og jeg gikk rett på snørra! Det var ikke særlig kult, spesielt etter tryn nr. 2 på 15 meter! Jeg hadde glemt vottene i bilen og det ble kaldt på lankene kan jeg si. Så da ble de svarte kommandert foran i en viss fart. Det var ikke like mye snø hele veien, men jeg gav meg etter en halvtimes tid - og gikk tilbake og tok heller runden oppe i skogen. Skal si jeg kjenner det bak på lårene i dag!

13.01
I dag feirer vi Sudden igjen som fyller 8 år og veteran - hvertfall i utstillingsøyemed. Selv synes han at han er en mann i sin beste alder, i beste Karlson-på taket stil! Alle tre har mesket seg med litt ekstra bursdagdsgodis som seg hør og bør på en bursdag.

06.01
I dag feirer vi at Sudden har bodd hos oss i 6 år og litt at jeg har bursdag :
Husker godt at jeg reiste inn til Oslo for å hente ham, det var et forrykende vær med snø og sterk vind. Jeg var veldig glad da vi kom hjem igjen og alle var like hele. Vimsa var driiit sur over å ha fått en ny samboer og det fikk stakkars Sudden merke. Men han var like blid og etter noen dager smeltet isdronninga og de lekte og herjet.

15.12

Agnes i farta!

Godgutten vår !

Vimsa har fått nytt gebiss, men hun ser litt tvilende ut til om det er en forbedring eller ikke !

Siden høsten er så fin og helt uten snø, så er vi stadig avgårde og trener litt jakt. Hundene er helt i hundre og de synes det er så moro alle tre. Vi har trent mye lange markeringer,både enkle og doble og det går riktig bra. Agnes har blitt veldig presis synes jeg, og innsatsen er det ikke noe å utsette på - det er bare full fart som gjelder. Sudden går også bra, men han er litt mer forsiktig med seg selv - er det stikkebusker på hans vei - så går han rundt! Visa er galere enn noen gang, hun avleverer fremdeles med å hoppe i magen på meg hvis jeg ikke passer på - still crazy after all these years!

På turene våre holder hun også på en tradisjon - hun bare MÅ bære noe. Og det blir gjerne båndet hennes eller en handske hvis det er såpass kaldt at jeg har på det. Det går jo bra en stund, men så kommer jo Agnes farende og så er det i gang. Da er det å jage hverandre og kamp om å få bære. De er dog ikke helt til å stole på, og jeg må passe litt på sånn at jeg får med kobbelet eller handsken hjem igjen. Har de mistet det, så er de ikke vanskelige å be om å hente det de har glemt ett eller annet sted og de fyker avgårde. Sudden engasjerer seg absolutt ikke i dette evigvarende prosjektet - jeg tror han synes det er helt teit!

27.11

Til våren har jeg tenkt meg en tur til Crufts og siden passet mitt gikk ut for haugevis av år siden, tenkte jeg at jeg skulle være tidlig ute med å få meg et nytt. Det er bare i Stokke som de utsteder pass nå, og man kan bestille time på nettet slik at man slipper å vente i timesvis. Det gjorde jeg, det var et helt strøkent system - jeg fikk til og med påminnelse et par timer før jeg skulle være der. Jeg tok med det gamle passet mitt og dro avgårde. Køsystemet virket fint og jeg kom inn til tiden - så langt alt vel. Da jeg kom inn til saksbehandleren satte jeg meg ned og hilste pent - og fikk et nådig nikk tilbake. Jeg hadde kølappen i hånda og fikk et surt "du skal legge lappen her" samtidig som hun dro fram en liten kopp bak luka! Første feil! Vel, jeg var fremdeles ved godt mot og sa i en hyggelig og informativ tone at "jeg har med det gamle passet mitt". JA, sa dragen bak luka pottesurt - alle gamle pass skal leveres inn og destureres! Oppsann - her hadde jeg tydeligvis gjort meg skyldig en en alvorlig forbrytelse - feil nummer to! Jeg kommenterte ikke dette, og dragen begynte avhøret - navn, adresse, telefonnummer osv - heldigvis stemte alt med de opplysningene hun så på skjermen og jeg begynte å tro på et litt mildere klima fra isdronningen bak luka. FEIL! Så spurte hun om høyde og jeg sa 173 tror jeg. Det skulle jeg ikke sagt - feil nr. tre! TROR - vet du ikke det ?? - dragen var vantro. Joda, begynte jeg - det er 173. Det hjalp ikke! Jeg ble kommandert å stå med ryggen mot veggen der det var montert et apparat for å måle høyden. altså - det var ikke bare meg som trodde! Etter mye om og men og mange kommandoer fra luka, ble målingen godkjent - 173!!! Så gikk hun raskt over til hårfarge - den visste jeg heldigvis :-) Så var det øyenfarge - gråblå sa jeg. Det trodde hun ikke noe på og jeg måtte stirre inn i luka - blå sa damen! Neida protesterte jeg - jeg har aldri hatt blå øyne. Merkelig nok fikk hun ikke anfall av denne opplysningen - men bjeffet: " da setter jeg tofarget da". Makan - skal jeg si at jeg har to-fargede øyne?? Det høres jo helt dustete ut, men akkurat det sa jeg ikke - da hadde hun antagelig satt meg på glattcelle.. Så skulle det tas bilde - og jeg fikk en drøss instrukser - se på den lille lampen - ta av deg skjerfet, rett deg opp i ryggen, opp med haka - osv! Så tok hun bilde fra der hun satt - myste på det på sin skjerm og godkjente det tydeligvis selv. Så skulle jeg signere - i en sånn liten rute og med en sånn elektronisk penn - som ikke ett eneste menneske klarer å skrive pent med. Til slutt fikk jeg lov å betale og så sa dragen at passet ble sendt i posten. Jeg sa "ha en fin dag" - feil nr. 4 ! Hun gadd ikke engang å svare - herremalla! Dagen etter fikk jeg passet i posten - med et bilde der jeg ser ut som en barnemorder og en underskrift som ser ut som den er skrevet av en 5-åring! Herreminhatt som det ser ut - kommer jeg inn i England med det passet så skal jeg være sjeleglad! For ikke å snakke om at jeg kommer inn i Norge igjen - uten å bli anklaget for å være med i Al Qaida!

20.11

I dag fyller Agnes og resten av kullet hennes 4 år - helt utrolig hvor fort tiden går! Fremdeles er hun veldig full av påfunn og er vår lille bølle! Men hun jobber veldig godt når hun skal, og det er jo bare fint for de to andre å ha noen som drar i gang leken! I dag har vi feiret med å trene litt med gode hundevenner og Agnes klarte seg riktig bra. Så har det vanket litt ekstra godis i form av "deilig" lungemos - det var smaskens synes alle tre.

Her kommer et lite mimrebilde fra valpetiden - her kommer hun med en fuglevinge nesten like stor som seg selv ! SÅ nudelig hun var - og er!

I dag dro vi en tur ut til Moutmarka hvor hundene koste seg veldig med å springe rundt på svabergene, bade og generelt ha det veldig festlig. Ikke så veldig fint fotovær, men jeg fikk da knipset noen bilder:

Agnes, Vimsa og Sudden spaner fra fjellet.

Et bad eller ti er aldri feil - selv i november

Sudden ser utover havet

Mens Vimsa og Agnes er veldig opptatte av å overholde båndtvangen

13.11

I dag feirer vi Dronngen av Verftsveien, selveste Vimsa er 9 år. Helt utrolig hvor fort tiden går, erre' mulig??

Jubilanten fikk lungemos til frokost, lang tur med innlagte spa-behandlinger i form av gjørmebad og så blodpudding til kvelds. Det falt veldig i smak hos alle mine hunder sevsagt, selv om både Sudden og Agnes sto over gjørmebadingsdelen.

Vimsa - 9 år

Sudden synes det er gøy å løpe i høyt gress

Emmelie har "kastet" ball og fått en velvillig hund på kroken

Innimellom blir det litt mye med så store hunder helt oppi ansiktet, Emmelie er jo akkurat passe i "sussehøyde"

14.10

I helgen har det vært jaktprøve i avdelingen og jeg har vært medhjelper i hele helgen.

Fredag ble jeg spurt om å stille med prøvehunder for å teste opplegget på AK, og det takket jeg selvsagt ja til. Så jeg, Vimsa og Agnes var i aksjon fredag kvelding. Prøven besto av en markering med skjult nedslag, l en dobbeltmarkering , en landdirigering, et feltsøk som lå oppover i et ganske bratt fjellområde, et lite feltsøk i et sivområde og så en markering på vann. Begge jentene jobbet veldig bra, særlig gøy var det å se de søkte i fjellet – de spratt oppover som to fjellgeiter og var til og med helt på toppen og hentet et par dummier der oppe. På den «ordentlige» prøven var det ingen hunder som var så høyt oppe, enda da var det med vilt som burde være lettere å få vittring av.

Lørdagen var jeg kaster på nettopp AK og jeg kastet ender hele dagen. På slutten av dagen ble jeg bedt om å komme med en hund som kunne være makker til en deltaker som ikke hadde fått noen å gå i par med. Så jeg sprang av sted og hentet Agnes, som hadde sittet i bilen hele dagen og som var en smule elektrisk kan man si.

Vi skulle gå i par med en Irene og Avva fra avdelingen, og Agnes synes Avva er veldig morsom for hun springer usannsynlig fort! Så jeg tenkte det var best å ta på line på Agnes på den første markeringen, sånn for sikkerhets skyld liksom. Og jammen var det best!!! Agnes kastet seg fram i båndet og satte i et bjeff da Avva forsvant som et kulelyn etter den første dummien! Herreminhatt !! Etter dette lille artige stuntet roet Agnes seg ned noen hakk heldigvis og hun jobbet veldig bra på sine oppgaver. Men når Avva skulle jobbe, tok jeg den lille kråka mi i bånd – for å sikre kan man si.

På den siste fuglen på dobbeltmarkeringen ville Agnes ned til stranda, men jeg fikk stoppet henne og dirigerte henne opp i området igjen. Nede på stranda var jo det lille feltsøket i sivområdet og jeg tror hun fikk vittring av det. Landdirigeringen gikk greit, og hun jobbet igjen fint i feltsøket. Nede ved vannet gikk hun inn i sivet uten problemer og kom ut med sine to ender – dog med 1 av gangen heldigvis :-) Vannmarkeringen var heller ikke noe problem, og hun burde ha gått til premie hvis hun hadde stilt offisielt og hvis man ser bort fra den første stuntet hennes. For jobbinga hennes var bra, men vi må nok trene enda mer på passivitet – i ALLE situasjoner.

På søndag var jeg skytter på Elitefeltet og fikk se mange dyktige hunder. Men jeg blir litt forundret over at det kun var 1 – en – hund av 16 som klarte en relativt grei dobbeltmarkering UTEN å måtte ha hjelp av fører med fløyte og dirigering. Mange hunder er veldig uselvstendige på markeringer altså, det synes jeg er veldig trist.

På slutten av dagen trengte de en hund som kunne plukke opp en dummy BK – feltet hadde mistet, den hadde blitt tatt av strømmen og lå ved et sivområde sånn ca 60-70 meter av gårde. Jeg tok med Vimsa og hun var helt klar kan man si! Jeg pekte og sendte henne ut og hun svømte i vei – sånn ca 10 meter før hun snudde og svømte inn til land igjen. Dette var nedenfor lørdagens AK prøvefelt og sivsøksområde, jeg bare registrerte det uten å tenke mer på det. Vimsa forsvant nå inn i det høye sivet og jeg ergret meg over at hun valgte landveien når jeg hadde sagt at hun skulle svømme tvers over. Vel, borte ble hun og jeg så ikke noen ting før jeg får se at det er bevegelse i det høye siver til tilsier at hun kommer tilbake til meg igjen. Jeg blåste stopp og kommanderer henne UT – jeg bare aner at hun fortsetter mot meg. Jeg blir irritert og blåser iltert i fløyta og kommanderer UT igjen. Da kommer hun ut av sivet, glad logrende – og med en and i munnen! Og med et blikk til meg som sier «som VANLIG har jeg rett og vet best du»! Da var det sikkert blitt igjen en and etter AK prøven dagen før og det hadde jo hun fått vittring av og bestemte seg for å hente! Jeg må jo le, enda så ulydig som hun er. Hun har stor tiltro til egne evner, Vimsa og tilsvarende lite tiltro til mine - hehe!

Etterpå lot hun seg villig dirigere ut og hentet inn den tapte dummien :-)

05.10

Vi har vært og trent litt i det fine høstværet vi har hatt. Alltid veldig poppis med trening synes alle fire, meg selv inkludert da!

Her kommer Agnes i fint driv inn etter en utsending.

Sudden også..

Og til slutt den mest treningsgale av oss alle - selveste Vimsa :-)

Ikke så lett å ta bra bilder i motlys, men her kommer Vimsa inn med en vannapport - at det er 5.oktober er ikke noe å bry seg om synes hun. Vann er herlig - året rundt!

22.09

I helgen har Agnes og jeg vært på jaktkurs med danske instruktør og fått kjørt oss på markeringer og lange utsendinger. Litt vilt-trening har vi også fått med oss. Agnes har ikke knallet en eneste gang, det er jeg utrolig fornøyd med. Hun har jobbet bra hele helgen, men så klart ble hun sliten utpå dagen. Fått nye ideèr til den videre treningen, det er jo alltid bra. En veldig hyggelig helg, sammen med gode retriever-venner.

18.09

I kveld har det vært siste post i årets jaktcup med feltsøk. Agnes startet først av minde i åpenklasse der vi hadde 6 minutter på å plukke inn så mange som mulig. Først så bare flakset hun rundt som en annen kråke, jeg tror hun bare lokaliserte dummiene. Vi hadde feltsøk på samme sted for en par år siden og da var det blandet både vilt og dummies. Den gangen flakset hun rundt på samme måte, gadd ikke ta dummiene men lette etter viltet. Jeg tror hun lette etter vilt først i kveld også, når jeg kremtet og sa "apport" - våknet hun til og kom og avleverte. Deretter styrtet hun ut igjen og plukket jevnt og trutt. 7 stykker hanket hun inn.

Vimsa hadde 5 minutter på seg på samme feltet. Hun elsker jo feltsøk, for da kan hun jobbe uforstyrret av meg - hehe! Hun plukket raskt inn 2 stykker, men så får jeg se henne - liggende i en liten bekk der hun trykker seg riktig godt nedi og stikker hele hodet i gjørma!!! SOM hun så ut - det rant brun gugge fra hele henne, men selv var hun strålende fornøyd med egen innsats. Kun 4 ble det på henne - sånne gjørmebad har en tendens til å dra ut litt i tid!

Nå hadde ikke kveldens resultat så mye å si på poengsummen sammenlagt. Det har vært 8 poster og de 5 beste resultatene teller. Både Agnes og Vimsa vant hver sin klasse , flinke jenter jeg har.

15.09

Vi trener stadig, var i gang både fredag kveld og lørdag ettermiddag. Fredag trente jeg markeringer med Agnes med fokus på å sitte rolig og ikke knalle. Det gikk veldig bra, ikke antydning til lett rumpe. Hun markerte bra og lot seg dirigere greit på dirigeringene.

Lørdag trente vi sammen med Bjørg og hennes hunder. Vi la et felt med ganske mange dummier og jeg fant ut at jeg skulle la Vimsa få gå først av mine. Vanligvis tar jeg Agnes først, siden jeg konsentrerer meg om henne på prøver. Men i går ville jeg la Agnes få gå felt med få dummier ute, man må jo trene å det også. Dermed ble det Vimsa først, og himmel, DET var poppis! Vimsa hoppet og spratt som en ungfole på grønnbeite, hun var så lykkelig, så lykkelig. Og så feltsøk da, som er hennes favorittøvelse. Der er det jo selvstendig arbeide som gjelder og hun får jobbe uforstyrret av meg og fløyta - hehehe! Hun er nå straks ni år gammel, men hun elsker fremdeles å jobbe. Hadde det vært opp til henne, hadde de andre to bare fått sitte i et tre mens hun gjorde all jobben.

Etterpå tok vi noen markeringer over vann, og det gikk også bra for alle sammen. På hjemveien, tok jeg en avstikker og la et kort spor for Agnes. Jeg la det sånn at vi krysset det sporet som jeg gikk med Vimsa på tirsdag, sånn at vi også fikk trent på kryssende spor. Sporet gikk vi i dag morges, Agnes markerte helt klart det kryssende sporet - men hun bare sjekket det ut og fortsatte på "sitt" eget spor. Skanken ble funnet og vi var fornøyde begge to.

Nå blir det jo fort mørkt om kvelden og jeg måtte flire godt en kveld vi var ute og gikk. Mørkt var det så jeg gikk med hodelykt. Bikkjene svinset rundt, Agnes og Sudden jaget hverandre en stund. Så ser jeg Sudden står bak noen busker og spaner på Agnes som hadde avsluttet leken og sto og snuste på noe. Da hun begynner å gå igjen, spretter Sudden fram og Agnes skvetter noe inni norden og hopper minst 20 cm rett opp i lufta! Jeg har aldri sett en hund skvette så innmari, holdt på å le meg ihjel! Nå tror jeg ikke Sudden bevisst ville skremme henne, han var nok mer ute etter å fortsette jagingen - men virkningen var helt utrolig.

Når man snakker om jaging, så hender det at Vimsa og Agnes jager et og annet dyr i skogen, ikke lenge - bare noen sekunder før de er tilbake. Men aldri Sudden - han går trofast rundt meg og er helt uinteressert i å løpe etter rådyr eller grevling. Det måtte være om det kom en katt da - da kanskje... Mammas gullgutt han!

10.09

I helgen var vi og trente litt med vilt - det var poppis! Jeg gikk med Agnes først, hennes første oppgave ble en dirigering bakover. Å jøss, som hun tok av ! Hun flakset overalt, søkte vilt rundt - hadde aldri hørt om fløytesignaler og blåste i at jeg ble forb... og ropte til henne. Hun var alldeles uregjerlig! Til slutt fikk jeg da heldigvis kontakt med abonnenten og fikk dirigert henne i riktig retning - puh! Etter dette stuntet roet hun seg heldigvis - det var altså SÅ festlig med vilt og skytter plassert ute og at hun gikk i par. Hun fikk et par markeringer som hun tok bra og så en ny dirigering som gikk knallfint. Deretter bar det ned til vannet der hun knallet som en gal - både hun og makkeren ! Gudene vet om det går å starte henne i åpen klasse nå - litt kjedelig å ødelegge for en annen hund.

I går dro vi derfor opp og trente fløytesignaler, da særlig stopp og sitt og bli - hehe! Vi terpet en god stund, Agnes og jeg før vi ble enige om at det var den med fløyta som faktisk bestemte! Men da gikk det til gjengjeld veldig bra. Jeg tror jeg må legge litt jobb i mer fløytetrening framover. Etter treninga dro jeg og la et spor til Agnes før vi gikk en god tur og det var tre som var veldig fornøyde i går kveld.

Agnes gikk sporet sitt i dag tidlig før jobben, og det gikk riktig så bra, jeg var fornøyd med henne. Så la jeg et spor til Sudden som skulle ligge og godgjøre seg til i kveld. I løpet av dagen begynte det å regne, men det burde ikke være noe problem - Vimsa har gått spor der man nesten kunne trenge ubåt og allikevel gått fint. Sudden begynte bra - sånn cirka 2 meter før han åpenbart kom på sporet av noe helt annet enn blodet - muligens var han inne på et fersk rådyrspor. Jeg klarte ikke få ham inn på blodsporet igjen - han dro av hele tiden og jeg ble kraftig irritert! Så jeg tok fram Vimsa og lot henne få sporet istedet. Veldig artig å se hvordan hun fullstendig ignorerte det som hadde fått Sudden til å gå av - hun konsentrerte på sporet og dro i vei. Hun har ikke gått spor siden vi var på ettersøk i fjor høst, og hun sikret veldig så jeg - særlig i vinklene. Men hun gikk bra, halen gikk som en propell og hun hadde det veldig festlig.Fant kløven gjorde hun også - mammas klippe hun!

04.08

Lenge siden siste innlegg, aner ikke om noen leser heller – så det er kanskje ingen som har savnet det allikevel.

Vel, jeg har vært nede i kjelleren en stund – men jeg må jo bare dra meg i håret og gå videre. Grunnen er at vi måtte avlive Argo for noen uker siden, han hadde fått kreft og det var ikke noe å gjøre. Forferdelig trist for å si det forsiktig – jeg ble nesten helt knust! Verst var det selvsagt for Maria og lille Emmelie som begge savner ham forferdelig. Tusen takk til Maria for å ha tatt så godt vare på Argo - jeg hadde ønsket av hele mitt hjerte at det hadde blitt mange flere år!

Men livet må gå videre – heldigvis egentlig. Så nå har jeg så smått begynt å planlegge kull på Agnes neste løpetid, sånn uti februar engang. Jeg har funnet en hannhund, må bare sjekke ut litt mer først. Så får vi se hva frøkens Agnes sier til det – ser i grunnen ikke helt henne for meg som mamma, lille røverunge!

Disse varme dagene har hundene stort sett badet hver dag, og de er ikke akkurat vanskelige å be!

Noen badebilder for å muntre oss ytterligere opp!


18.06
I kveld feirer vi - var på kontroll med Vimsa i dag og alle verdier er nå normale! Yess !!!! Men SOM hun skremte meg, den godeste Vimsa!

12.06
I dag har vi vært på jaktcup - post 5 som var vannarbeid. Jeg dømte, så Agnes og Vimsa måtte gå helt til slutt. Det ble dermed litt venting på de to damene, men sånn er det.
Agnes fikk en dobbeltmarkering - en på vann og en på land på ganske bra avstand. Vi hadde en tilsvarende markering på en jaktprøve der for noen år siden, så vanskelighetsgraden var vel grei da. Den lille "knallerten" var rolig og behersket rundt fot heldigvis, men frste i vei når jeg gav kommando. Jeg lot henne velge hvilken hun ville ta inn først, og merkelig nok valgte hun landmarkeringen først. Kaster kløna med kastet og dummien ble hengende i et tre, og ikke hadde hun med ekstra dummy heller - men Agnes hadde markert godt og sprang direkte til området. Vi fikk godkjent dette av dommer. Så sendte jeg henne på vann og hun stupte uti - "går villig i vann" kan man gjerne si! Jeg synes hun hadde gjort en strålende jobb og vi fikk da også 19 poeng på denne posten.
Eliteklassen hadde et litt annet opplegg, to hunder på linje og det ble først kastet 4 markeringer på vann - deretter 4 på land. Så skulle vi hente inn annen hver gang, og gjerne huske hvilke markeringer som var hentet og hvor de resterende lå. Jeg får alltid litt panikk når det gjelder sånt, jeg husker kanskje de par første - og så blir jeg veldig usikker. Men Vimsa pleier til gjengjeld å være veldig god på sånt, hun har mye mer kontroll enn den surrete eieren sin. Så jeg lot det bare stå til og sendte henne ut - og hun fikset det galant. 18 poeng til oss - eller rettere sagt til Vimsa!

09.06

Tjoho - i dag har vi vært på utstilling i Sandefjord med Vimsa og Sudden. Agnes er for tiden nakenhund, så hun var med som selskapsdame. Vi hadde frammøte klokka 11, så jeg hadde god tid på morgenen, pakket sakene og bilen og luftet hundene. Da jeg var kommet til Sem, kom jeg på at jeg hadde glemt vaksinasjonsattestene - skitt! Så måtte jeg snu og kjøre hjem og hente dem da, tok ikke sjansen på noe annet. Dermed var min "god tid" helt borte, nå hadde jeg tvert imot ganske dårlig tid. Og hva skjer nå man har dårlig tid - jo selvsagt havner man bak en "søndagskjører" med hatt og gode greier og VELDIG god tid. Så jeg ankom Sandefjord med 10 minutters margin til jeg og Sudden skulle være i ringen, slenger bilen fra meg, griper Sudden og buret og flakser ned til utstillingsområdet. Og hva skjer der - ikke en kjeft spør etter vaksinasjonspapirene - selvssagt!!!

Det var dårlig påmelding av Labradorer så Sudden var eneste hannhund! Han har jo både excellent og CK fra før, så jeg hadde ærlig talt et håp om at dette skulle gå riktig bra. Men den gang ei, den poslke dommeren likte ham ikke Så godt. Vi fikk fin kritikk, men "bare" Very Good" - søren klype!

Deretter bar det rett opp til bilen for å hente Vimsa som skulle stilles som veteran, jeg sprang som en gal opp. Det var bare 4 andre tisper som skulle stilles, så det gjaldt å få henne til ringen i en viss fart. Dommeren gav Vimsa et Excellent og hun ble BIR -veteran . Dermed skulle vi inn i den store ringen senere på ettermiddagen. Nå hadde jeg landa litt, så jeg fikk ned Agnes og satt opp bur og stol i skyggen. Og så satt vi der og blomstra da - i 5 timer! Veldig festlig - NOT. Da det endelig var BIS veteran stilte vi opp sammen med 6 andre veteraner i oppsamlingsringen. og sprang deretter inn i den store ringen. Vimsa og jeg var først, og vi sprang en runde før jeg skulle stille henne opp. Det rakk jeg aldri - for det var rett ut! Dommeren kastet ikke et blikk på henne en gang - bare marsj ut! Jeg aksepterer at dommeren ikke var enig med meg i at Vimsa er verdens fineste og at hun heller syntes at det var andre hunder der som var bedre - MEN jeg synes det er forbasket uhøflig og ufint å ikke gidde å se på de hundene som blir presentert for henne. Og jeg unner de hundene som ble plasserte den opplevelsen, det jeg reagerer på er den arrogansen en dommer viser ved en sånn oppførsel. Vel, det blir lenge til neste utstilling hvertfall - det er sikkert.

Agnes var billig i går kveld - VELDIG billig! Jeg hadde vært på jobben som vanlig, Sudden fikk være med på jobben for Vimsa nærmer seg høyløp og jentene var dermed hjemme "alene". Når jeg kom hjem slapp jeg dem bare opp fra kjellerstua, gav dem mat og så skulle vi gå tur med Merete og hennes labbevalp.
Vi hadde en kjempefin tur, bikkjene sprang, badet og koste seg glugg i hjel. Da vi kom hjem på kvelden var vi alle i godt humør og ruslet ned i kjellerstua for å se litt på tv. Mitt humør sank atskillige hakk - DER fikk jeg se at kameraet mitt med en ganske stor telelinse lå på gulvet foran hundekurven til Vimsa! Det har ligget på skrivebordet siden sist jeg overførte bilder til datamaskinen, en sånn 2 ukers tid tenker jeg. Så NOEN har vært oppe på skrivebordet for det FØRSTE, tatt med seg kameraet - og det er ganske tungt med den linsa på - for det ANDRE og så sluppet det i golvet og gnagd litt på linsa for det TREDJE og så lagt det fra seg på gulvet for det FJERDE! Gudene vet om det kommer til å funke igjen noen gang. Selv om det var to hunder i huset da forbrytelsen ble begått, faller en svært sterk mistanke på husets yngste bølle ! Hun har tidligere vist sterk interesse for hjemmeinnredning og desimering av møbler, så jeg antar at hun syntes det var på tide å utvide sitt interessefelt.
Jeg har ikke fått testet kameraet ordentlig ennå, men jeg håper for Agnes' skyld at det fremdeles er brukbart. Ellers blir det inndragning av ukepenger for resten av livet tror jeg - nytt utstyr koster vel sånn 10-12.000 kroner. KRÅKE!!!

19.05

I dag var det smellvarmt, så bikkjene tok en svømmetur i det fine været

Agnes

Vimsa

Sudden

15.05

I kveld var det tid for jaktcupen igjen - dirigering/ut var temaet. Det var øsregn og litt utrivelig værforhold, men både Agnes og Vimsa viste seg fra sin beste side og scoret fullt hus begge to.

04.05

Idag har Agnes og jeg vært på jaktprøve i Oklungen i regi av avd. Telemark, dommer var Erling Skotner. Som vanlig freste jeg over egen "dumhet" for å ha meldt på, stå opp gørrtidlig om morran, grue seg så man har vondt i magen og attpåtil betale for det! Men også det som vanlig - vi kom oss av gårde!

Prøven var greit lagt opp, tre landmarkeringer - ganske lange og hvertfall to av dem hadde skjult nedslag. Deretter fri ved fot 20 meter fram til feltet. Det var greit og åpent og man skulle plukke inn tre dummies. Deretter 20 meter fri ved fot tilbake til utgangspunktet hvor det nå var de obligatoriske 2 vannmarkeringer. Vi hadde start nr. 8, så jeg stresset ikke. Tok meg god tid, varmet opp litt og passet på at Agnes fikk luftet seg skikkelig. Da det var vår tur, var jeg egentlig ikke nervøs, bare bestemt på at jeg skulle forsøke så godt jeg kunne å få Agnes til å lykkes. Jeg stilte henne opp og hun var rolig og oppmerksom på den første markeringen som kom hjem i fin stil. Alltid godt att man får en bra start, krøller det seg på den første utsendingen har man det gjerne gående synes jeg. Markering nr. 2 gikk også veldig greit, hun freste i vei og leverte pent i hånd. Eller - kremt - jeg passet på å bøye meg godt ned sånn at hun ikke skulle ta en Vimsa" - dvs hoppe opp og reorganisere innvollene mine i pur glede! På markering nr. 3 fikk hun litt trøbbel, dummien hadde landet oppi en haug med kvist og hun lette litt rundt omkring. Men jeg blåste stopp - hun stoppet - jeg viste til venstre - og hun gikk rett til venstre og fant dummien. Herlig!! Så var det feltet - hun søkte fint, hadde fin fart og dekket terrenget godt. 3 kom inn i fin stil. Så gjensto bare vannmarkeringene, og der KAN hun være litt lett i rompa! Vann er særs festlig må vite :-) Jeg var kanskje litt rask i kommandoen - hehe men det gikk fint. Begge kom i hånd og prøven var ferdig - og det beste av alt: jeg syntes Agnes hadde gått en bra prøve, var fornøyd med at hun hadde vist seg godt fram og hadde prestert som hun gjør på trening. Dommeren var heldigvis av samme oppfatning og den gjeve førstepremien var i boks! Da var det plutselig ikke så dumt å dra på prøve likevel :-) Rart det der!!

Erling tegner og forklarer

Landmarkering nr. 2 på vei inn

Vannmarkering på vei inn

01.05

Vimsa har vært alvorlig syk! Jeg sier har vært, fordi det ser ut til å gå bra, men jammen skremte hun livet av meg. Mandag morgen den 15.april våknet jeg av at hun kastet opp og skalv som en aspeløv. Dagen før hadde hun vært helt i gassen og fart rundt på trening som en gal. Og så plutselig, som lyn fra klar himmel virket hun veldig syk. Hun spsiste frokosten sin, men det tok bare 10 minutter så kom den i retur. Jeg bestemte meg for å ta henne med på jobben og så ringe vetrinæren med håp om at de kunne ta imot henne så raskt som mulig. Heldigvis kunne de et, og jeg dro inn med henne. Hun hadde sluttet å skjelve, men så sletes ikke pigg ut. Det ble tatt blodprøver og analysene viste skyhøye leververdier blandt annet. De var så høye at vetrinæren ikke helt trodde på at de kunne være riktige, og han tok en annen analyse for å være sikker. Den andre testen viste samme høye resultat, leververdien skulle være 79 eller om det var 179 - men Vimsas viste 2200! Hun ble satt på antibiotika og cortison samt et medisinsk leverfôr. Vetrinæren sa at hun burde bli bedre dagen etter pga av antibiotikaen og cortisonen, men allerede samme ettermiddag synes jeg hun virket bedre.

Torsdag var vi tilbake for nye prøver, og jeg hadde en god følelse for Vimsa virket mye bedre. Leververdien var nå nede på 1100, fremdeles altfor høyt men allikevel veldig mye bedre enn mandag. Andre verdier var også mye bedre og noen var nå nede på normalt nivå. De hadde sjekket og lest seg litt opp på dyreklinkken , og de tror nå at hun har hatt gallestein.

Tirsdag denne uka var det igjen nye prøver og verdiene går fortsatt nedover heldigvis. Nå skal hun gå på leverfôret til midten av juni og nye prøver skal tas da. Hun er blitt sitt gamle jeg, leker med Agnes og er helt spinnvill på trening. Jeg hadde aldri gjettet at hun var syk hvis jeg ikke visste det. Men hun har helt klart fått seg en skikkelig trøkk, det er sikkert. Nå håper jeg at verdiene er normale ved neste prøvetaking!!!

24.04

Dags for jaktcup igjen, idag var det markering med terrengskifte. Agnes fikk en dobbeltmarkering der den ene lndet bak somen grantrær og den andre over en steingard. Hun fikk inn den over stengarden raskt og fint, men fikk litt problemer med den bak grantrærne. Det endte med at jeg måtte dirigere henne, og etter en liten disputt om hvilken vei jeg faktisk pekte - fant hun den relativt greit. 14 poeng fikk vi.

Vimsa var på en walkup og når vi gikk ytterst, skulle vi hente inn markeringen som gikk på motsatt side - dvs. sende på tvers av rekka. Den første kom greit inn, den andre som ble kastet over steingarden, slet hun litt med å finne da det ikke var mye hjelp å få fra vinden den veien. Men den kom da inn og vi fikk 15 poeng.

Både forrige helg og denne helgen har vi vært i farta og trent, både med Argo og Maria og Millie og Bjørg. Jeg er veldig fornøyd med Agnes, hun markerer veldig bra nå synes jeg , har g fin fart og bruker nesa aktivt. Vi har meldt på prøve i Telemark 4.mai, det blir spennende. Vimsa får også lov å trene, selv o jeg forsøker å skåne den vonde neglen hennes litt. Det gjør IKKE hun kan man si – hun gir jernet og er sitt vanlige, gale jeg når det er trening om å gjøre. Sudden kan gå utrolig bra hvis han finner det for godt, men han er ikke så dedikert som søster Vimsa.

I kveld var vi med på Post 2 i jaktcupen, Vimsa, Agnes og jeg. I dag var det dirigering på programmet. Siden det er så mye snø overalt, dro vi helt ut til Østerøya ved Sandefjord –skitlangt, det tar nesten en time å komme seg dit !

Agnes var først ute, øvelsen var å hilse på dommeren på et startpunkt og mens Agnes gikk fri ved fot mot et annet punkt, la dommeren ut en dummy på startpunktet uten at Agnes så det. Så var det å snu seg rundt og sende hunden. Dette gikk kjempebra for vår del, Agnes hadde fullt fokus, freste ut i rett linje og kom stormende tilbake med dummyen. Så gikk jeg til dommeren og leverte dummyen mens Agnes ble sittende, deretter var det fri ved fot tilbake til utgangspunktet. Jeg måtte snakke til Agnes på siste del av fri ved foten da hun tok seg litt friheter i tolkningen av hvor «på plass» egentlig var, men vi vant da klassen på 19 poeng.

Vimsa gikk i par med Sailor til Ole Kristian og vi ventet pent mens de to fikk inn en dirigering. Så skulle Vimsa sendes i motsatt retning av Sailor . Retningen var ok på henne, men jeg tror hun fikk et støt på den vonde neglen sin i det humplete terrenget, for hun haltet kraftig og jeg fikk kullsvart samvittighet naturligvis. Men hun lystret fløyta og mine signaler fint (det er ikke alltid hun gidder det J) og fant dummyen uten problemer. Vel tilbake ble det nå kastet et dummy som en forstyrrelse – denne skulle ikke hentes av noen av hundene, og Vimsa ble sendt ut der Sailor hadde vært først. Vimsa lar seg sjelden vippe av pinnen på sånne forstyrrelser, og hun gikk rett ut dit hun skulle og fant dummyen der ute. Heldigvis haltet hun litt mindre nå. Både hun og Sailor fikk 18 poeng og delte førsteplassen i klassen , så vi hadde en bra kveld!

Etterpå trente jeg litt med alle tre –alltid like populært!

Idag har vi vært på tur med mitt tantebarn Ankit. Han elsker å være med på tur og å "trene" med bikkjene. Her er et par bilder av ham og Agnes i heftig lek.

Sudden ville leke han også - moro med unger synes han.

Vimsas fot er vond ennå, hele neglen er blodrød og hun halter. Jeg prøver å ha på henne potesokk når vi er ute, men det er ikke lett å få dem til å sitte synes jeg. Neste er er jeg prøver å spikre den fast tror jeg! Eller ikke... Stakkars lille Vimsa, jeg synes veldig synd på henne nå. Men det må jo ta den tiden det tar, og negler gror jo som kjent ikke ut på et par dager. Det var nok enda verre med henne for noen år siden da hun dro ut hele neglen med rota og alt på en sånn metalltrapp med hull i - reine neglefella! Men det er en mager trøst akkurat nå - det er vi enige om, hun og jeg.

Vi har nå vært hos dyrlegen med labben til Vimsa - neglen er fjernet og hun har fått antibiotika og smertestillende. Hun ble lagt i i koma mens neglen ble fjernet, og fikk også lokalbedøvelse og smertestillende sprøyte. Veldig ekkelt altså, å se på at den undre delen av neglen også ble fjernet - jeg syntes jeg kjente det gjorde vondt helt ned i hårrota - blæææ! Men Vimsa var helt neddopet og sa ikke et pip heldigvis. Hun fikk på bandasje, men det var mest for at det ikke skulle blø rundt her hjemme. Bandasjen skal av i morgen, så er det antibitoika 3 ganger daglig i en uke og så tror jeg dette skal gå greit.


Bjørg og jeg trente litt i dag også, i skogbrynet ved Hundehytta er det bart og fint å trene. I dag var sola framme også, veldig deilig! Jeg kjørte Agnes først med noen lange markeringer som hun fikset fint. Så la Bjørg ut en dummy der hun hadde hentet siste markering og jeg sendte henne på en dirigering. Den gikk litt så som så, men etter litt fløytebruk fikk jeg henne riktig ut. Deretter kjørte jeg enda en dirigering til samme område, og nå var det strøkent. Vi avsluttet med et feltsøk der jeg lot henne hente 3 dummies og i dag hadde hun fin fart og søkte godt.
Sudden og Vimsa fikk også jobbe litt - ellers hadde det blitt mytteri i heimen tror jeg. De fikk noen markeringer og etterpå fikk de rydde i feltet etter Agnes og Millie. De de var ferdige, spratt Vimsa rundt med en dummy i munnen og fjaset, hoppet og spratt. Plutselig ser vi henne komme inn haltende med noe svart stikkende opp på labben. Først trodde jeg hun hadde tråkket på en pinne som sto ut av labben hennes, men det var den ene kloa som var skadet og neglen som sto rett opp! Tror ikke skaden hadde oppstått nå, det så ut som om det var litt betent rundt nerven, så hun har nok gått med dette noen dager. Men ikke har hun skreket til når hun skadet seg og ikke har hun haltet og sprunget rundt etter dummies har hun gjort som en gal! Og etter at jeg så skaden, slikket hun litt på labben sånn at neglen la seg over den åpne nerven igjen og freste rundt videre med dummien i munnen! Den hunden er ikke klok! Det hadde kanskje vært greit å la seg merke med at hun hadde vondt - i alle fall av og til!!! Nå får vi se hva dyrlegen sier om dette og om han trekker hele neglen eller hva det blir til .

Idag fikk vi data-trøbbel på jobben. Vi skulle skifte server med det resultat at hele regnskapsprogrammet ramla ut, data-guruen kunne ikke klare å fikse det før på ettermiddagen - og jeg ble arbeidsløs for dagen - BUHUUU - NOT!! Dermed lot jeg stafett-jentene klare seg selv, dro med noen dummier, kameraet og bikkjene ut i sola for å trene litt. Det var poppis hos de firbeinte, Vimsa slo nesten krøll på seg av glede - og som vanlig synes hun det var alldeles bortkastet at jeg trente med noen annen enn henne.

Her er fineste Vimsa i fint driv inn med apporten.

Sudden ville også trene

Hmmm - rabies eller er dette bikkjene til Johan Mühlegg?

Agnes og Sudden

Sjefa i Verftsveien 3C

Agnes slapper av i snøen

Jeg lengter etter våren og til at vi kan begynne å trene jakt igjen. Småfuglene har begynt å synge optimistisk om enda lysere tider hvertfall, og det er jo et godt tegn. Men foreløpig må vi gå kveldsturene våre i mørket, og gjerne også med hodelykt. Her om kvelden var vi ute som vanlig og gikk. Jeg gikk i egne tanker og bikkjene herjet rundt. Vimsa kom som vanlig og ville ha noe å bære på, og i mangel på en hanske gav jeg henne kobbelet. Agnes kom selvsagt fykende og ville stjele det fra mora si og dermed var leken i gang. Da vi var nesten tilbake ved bilen, får jeg se at ingen av hundene bar på noe kobbel. Jeg sendte Agnes på tilbakesøk, hun farer av gårde i full fart og blir borte - lenge, men kommer tilbake uten noe kobbel. Så sender jeg Vimsa - samme med henne, ikke noe kobbel. Vel, da var det bare å gå tilbake samme vei som vi kom, jeg går og går uten å se noe til kobbelet. Etter å ha gått tilbake en halvtimes tid, snur jeg igjen for å gå strekningen enda en gang - og nå slår jeg på hodelykta da jeg regner med at kobbelet ligger litt nede i all snøen. Jeg går og går og blir mer og mer ergelig på bikkjene, som forøvrig svinser svært så fornøyde rundt. Jeg lyser til høyre og venstre og plutselig så ser jeg kobbelet - jeg holder det i hånda!!!! Altså - ER det mulig??? Jeg har gått i en time og leita etter noe jeg har holdt i handa hele tiden!!! Antagelig har bikkjene lagt det fra seg og så har jeg plukket det opp uten å egentlig registerere det . Jeg får skylde på at det har vært veldig mye å gjøre i det siste, jobb, regnskap for retrieverklubben, jobbing med utstillingen og så har jeg ført 2 regnskap på "fritiden" - for det kan da vel aldri være alderen?? hei og hå!

I dag gratulerer vi Vimsa-datteren SEVCH Vimsans Alba - Bönan blandt venner, med 8 valper 6 hanner og 2 tisper. Stolt pappa til kullet er SE DRAGCH,SE VCH Ledarhundens Beck (Zingo) - en herremann med masse meritter: svensk trekkhundchampion, svensk viltsporchampion, 1 .premie i åpen klasse jakt , 1.premie lydighet klasse 3 , han har startet bruksspor, rundering og har 1.premie på utstilling. Jeg synes det ikke er lenge siden Bönan og hennes kullsøsken tumlet rundt i kjellerstua her og nå er hun mamma selv! Vi håper på et friskt kull med mye arbeidsglede!

Her hjemme er det en litt urolig stemning om dagen, Agnes løper og Sudden flørter vilt. I begynnelsen av løpetiden var nok Agnes litt fristet til å bli med på flørten, men nå blir hun bare rasende når onkel blir for nærgående. Han på sin side kan ikke begripe hvordan det går an å si nei til en så kjekk kar, han strammer seg opp, prøver å blidgjøre henne med krumspring og artige pinner. Den underdeilige selv, er ikke imponert - tvert i mot kjeppjager hun frieren til de grader langt oppi skauen! Hun kan være fresk i humøret mot hannhunder, den godeste Agnes !

Vi feirer igjen her i heimen for idag er Sudden 7 år! Etter jubilantens ønske har feiringen foregått med lang tur og litt godis når vi kom hjem - tørrfisk!! Vel, jeg sto over tørrfisken må jeg innrømme, men de tre andre var stormbegeistret!

Fy søren så glatt det er, nå er det på med brodder og ennå vakler jeg rundt på glatta som en 94-åring! Heldigvis går det mot lysere tider, og våren er ikke SÅ langt unna.

Idag har vi feiret at Sudden har bodd hos oss i 5 år, det er da veldig som tiden flyr! Jeg var og hentet ham i Oslo i et forrykende snøvær, Vimsa var så sur som en eddikskrukke og synes at denne idèen var det dummeste jeg noensinne hadde funnet på. Men hun blidnet etter hvert, og de har hatt veldig glede av hverandre - selv om han får så hatten passer om han våger å være frekk med henne når hun løper !

Må bare fortelle at den lille Boston-terriervalpen som Vimsa og jeg liksom skulle spore etter for noen dagen siden, dukket opp etter 4 dager - i levende live! Helt utrolig - med mange kuldegrader og natt med is-regn! Det var absolutt en gladmelding !!!

I går kveld var Vimsa og jeg på nye sporoppdrag, denne gangen etter en forsvunnet Boston Terrier valp som stakk av på nyttårsaften da den ble redd for raketter. Jeg hadde ikke så stor tro på at det ville gå an å spore et så gammelt spor, det var jo 2 1/2 døgn siden valpen forsvant. Men jeg ville gjerne gjøre et forsøk, ikke minst for å hjelpe den uheldige hunde-eieren.De hadde spor etter henne på et lite stykke med skare og deretter hadde hun forsvunnet bortover et åpent jorde. Jeg forsøkte med sporoppsøk, men Vimsa bare kikket på meg og lurte på om jeg var dum? Det er da ikke noe her sa hun, og rullet seg i snøen istedet. Jeg forsøkte litt rundt omkring, men det hadde gått både folk og hunder rundt og det var ikke vittring i det hele tatt. Jeg søkte et godt stykke bortover i kanten av jordet mot bebyggelse, men uten resultat. Ikke så jeg noe heller, så etter en drøy times tid ga vi oss. Det var rett og slett ikke mulig å spore noe fornuftig, trist nok. Og dersom ingen har tatt inn denne valpen, tror jeg nok at det er liten sjanse for å finne henne i live.

Godt nytt år til alle våre venner! Det nye året ble feiret hjemme uten altfor mange sprell. Det var naturligvis en himla masse raketter rundt omkring, det smalt og drønnet nesten hele kvelden men bikkjene brydde seg ikke det døyt. Det er veldig deilig at de er så avslappet, min gamle Gyda var redd for rakettene og det var ganske slitsomt for henne på en sånn kveld.

1.nyttårsdag var en strålende dag med sol og finrt vær, men speilglatt! Så jeg bestemte meg for å gå litt på kryss og tvers i skogen for å unngå de aller verste glatte partiene. Vi gikk derfor opp på en liten ås som er litt utilgjengelig og er et sted der jeg aldri har møtt et eneste menneske. Ikke det at åsen ligger langt avgårde, den lille øya vår er ikke så stor. Men for et par år siden fant grunneieren ut at han skulle rydde der oppe, og slapp løs en haug polakker med motorsag og liten forståelse for at folk kanskje ferdes i skogen. Der det tidligere var ganske koselig og fint å gå, med både liljekonvaller, markjordbær og kantareller alt etter sesongen, ble det forvandlet til et kvistreir som det nesten var håpløst å forsere. Jeg har dog ryddet en god del, sånn at det går an å både trene og ta seg fram uten altfor mye greier. Og der oppe traff vi på et ungt par som holdt på å sette opp telt for å overnatte - mellom kvisthauger og midt på vinteren! Bikkjene syntes det var styrtfestlig å treffe folk, og hoppet og spratt av glede, de synes alle vi møter bør betraktes som våre beste venner! Nåja, vi gikk nå videre og lot ungdommene i fred. Men om jeg skulle valgt teltplass, hadde det absolutt ikke blitt der oppe altså!

Det er altså så kjedelig når "mine" fine områder blir hogd ned til det ugjenkjennelige og fine plasser, f.eks spesielle soppsteder, jordbærsteder eller fine spormarker til nybegynnerspor blir borte. Hadde jeg hatt litt bedre tilgang på filledukker og lange nåler, er det en grunneier eller to som nok hadde fått mystiske stikk i ryggen fra tid til annen!

2012

22.12

Vimsa snøbader

Vimsa

Godgutten vår - Sudden

Sudden snøbader også mer enn gjerne

Drakamp er gøy - den lekegreia blir aldri den samme!

Ta meg hvis dere kan

Agnes vinner - igjen!

20.11

Idag er det Agnes som feires med ekstra godsaker i maten og griseøre i kveld, begge deler var veldig poppis. Jeg har fått rapporter fra flere av Vimsas barn som også har fått ekstra godis i anledning 3-årsdagen og det er de vel unt alle sammen. Gratulerer alle A-kullere: Anton, Argo, Gullit, Arnold, Arja, Bönan og Agnes!!

Agnes har også begynt å få tilbake pelsen, hun har vært så nedrøytet at det har vært en gru. Nå ser hun svart ut igjen, og ikke som en Dalmatiner med en noe uheldig "prikking" . Men farten og oppfinnsomheten har det ikke vært noe å si på, det går unna når Agnes kommer. Hun holder på å terge Vimsa og Sudden på turene til de sprekker og jager henne rundt. Da har hun fått det som hun ville, den lille ugangskråka. Jeg slipper heller ikke unna, plutselig kommer hun i full fart fra intet i bekmørket og hopper opp helt oppe i nakken på meg - veldig fint å få en skikkelig dytt, jeg flakser fortvilet for å holde balansen og ikke å havne i en eller annen sølepytt. Eller hennes nye favoritt - gå "fot" med hodet mellom knærne mine, det er SÅ praktisk! Selv er hun strålende fornøyd med oppmerksomheten. Men hun er også en ordentlig kosegris og kan ligge i evigheter på armen min i sofaen mens vi ser på TV.

Vi trener litt i helgene, må jo passe på siden det er barmark. Treningen går bra synes jeg, ingen ting å si på innsatsen til de firbeinte hvertfall. Selv om Vimsa klager som vanlig, hun synes fremdeles at det er helt unødvendig å trene med andre enn henne.

15.11

Endelig har jeg fått tilbake bilen min! Den har vært til en smule oppretting etter at jeg var litt for rask ut på en forkjørsvei - det var ikke bilen foran - hehe! Men selv om den ikke var like kjapp som meg - hadde den tilhengerfeste og det fikk jeg rett i grillen! Dermed bar det i vei til verksted for å fikse på elendigheten. I forsikringen min har jeg avtale om leiebil, og i og med at verkstedet ligger på et sted der det ikke akkurat er flust med busser så tenkte jeg at, jo - shit, jeg tar en leiebil. Når jeg kom ut og skulle sette meg inn i leiebilen fikk jeg fnatt. Det var en flunkende ny Audi A3 - som bare hadde gått 2300 km ! Jeg torde nesten ikke kjøre Audi'n og det gav seg utslag når jeg skulle levere tilbake bilen med full tank - jeg fyllte diesel for hele 23 kroner, hahaha!

Hundene har måttet gå tur rundt i gatene i bånd, de var egentlig ganske fornøyde med det tror jeg - mange nye lukter og steder som måtte tisses på. Men jeg synes det er gørrkjedelig å gå gatelangs, så jeg var sjeleglad da vi kunne gå i skogen igjen i kveld.

13.11

idag har verdens besteste Vimsa bursdag - 8 år og veteran blir hun idag. Som vanlig undrer jeg på hvor fort tiden egentlig flyr, jeg synes ikke det er lenge siden jeg reiste opp til Luleå for å hente henne. Jeg hadde vært oppe noen uker tidligere og plukket henne ut - og jeg festet meg fort ved høyre skulder, som hun var merket med. Marie pleier å apportere med valpene før hun leverer dem, og det hadde hun også gjort med dette kullet. Men hun var litt fortvilet over Vimsa, alle de andre valpene apporterte så fint - men Vimsa satt og beundret seg selv i det store speilet i gangen - og var ikke det minste interessert i å hente noe som helst. Dette har ikke vedvart kan man si - Vimsa har sikkert apportert 1 million dummies, baller og vilt, men hun er stadig like godt fornøyd med seg selv. Alltid !

11.11

Denne helgen har vi virkelig vært i farta, Vimsa og jeg. På lørdag fikk jeg en telefon der et par jegere trengte hjelp til å søke etter et skadeskutt rådyr. Nå er jo ikke Vimsa godtkjent ettersøkshund, men spore kan hun. Vi ble anvist et sted der rådyret hadde ligget nede og hvor jegerne hadde sett noen bloddråper. Vimsa snuste interessert og tok opp sporet, og vi dro i vei oppover i lia. Vi gikk langs en åsrygg, Vimsa sporet fint, men hadde litt høy nese iblandt - noe jeg tror kom av det relativt ferske sporet. Vi sporet i et par timer uten å finne dyret, ikke så vi noe blod heller. Vi søkte av hele åsryggen og på hver siden av åsen, men ikke noe rådyr. Så jegerens konklusjon var at dyret ikke kunne ha vært alvorlig skadet, og forhåpentligvis springer det rundt i fin form. Jeg hadde jo håpet å finne det for at Vimsa skulle ha fått en fin beønning for jobben hun gjorde, men jeg tror Vimsa var happy allikevel. Det var veldig spennende og morsomt, det var vårt første praktiske søk og jeg håper at det blir flere.

På søndag var vi og trente hos Janicke sammen med Bjørg og anne Kathrine, da Stig kom og spurte om vi ville være med på andejakt. Vimsa og jeg ville og vi gikk langs elva som renner forbi ved Borgen Mølle. Vimsa var så absolutt klar over hva vi skulle, for å gå på plass hos meg var ikke et tema - det var Stig som var poppis! Så hun gikk da i hælene på Stig, og jeg måtte si relativt klart fra til henne for å få henne til å gå hos meg. Dessverre ble det ikke noen apportering på henne, vi så ikke en eneste and - kun et par nøtteskriker og noen spurver. Vi håper på bedre lykke neste gang!

26.10

Vi lever og blomstrer selv om jeg ikke er så flink til å oppdatere her. Det er vel ikke så veldig mye spennende som hender heller, konkurransesesongen er over og vi trener ikke så mye som vi gjorde tidligere i sesongen. Men vi går da turer selvsagt, med hodelykt i mørket - nå er det den tiden. Agnes passer på å holde liv i oss gamlingene, hun har stadig noen "hyss" for seg og gir seg ikke før hun får igang enten Sudden eller Vimsa på race rundt i svarte skauen. Ellers røyter hun noe helt utrolig og ser virkelig ikke ut. Hun er helt hårløs under magen og delvis rundt halsen og nakken - det ser ut som om et rabiat saksemonster har gått løs på henne - med stort hell! Støvsugeren får virkelig trimma seg, og hårmengden hjemme blir jo ikke mindre av at Sudden også røyter - dog ikke på langt nær sånn som Agnes. Furminatoren er også i bruk hver dag - sukk!

Denne uka har ellers ikke vært så veldig artig - på onsdag var jeg litt uoppmerksom i trafikken og kjørte rett inn i bilen foran. Den hadde hengerfeste - med det resultat at det gikk verst utover min egen bil. To dager senere oppdaget jeg at jeg hadde flatt bakhjul da jeg skulle ut med hundene på morgenen! Etter mye om om men måtte jeg ringe til NAF veihjelp som måtte ta med bilen på lasteplanet og kjøre den til et dekksenter. Bakdekket hadde et hull som var så stort at man kunne stikke fingeren nedi - gudene vet hva jeg hadde klart å kjøre på for å få det digre hullet - eller om noen hadde vært og gjort hærverk? Nåvel, nytt dekk er innkjøpt og nå håper jeg det er slutt på uhellene- det er i grunnen nok nå!

08.10

På søndag var jeg og Vimsa på jaktprøve i Agder, det var lenge siden sist. Det siste året har jeg trent mest med Agnes, men Vimsa og Sudden har selvsagt trent de også. Dog synes Vimsa det er helt unødvendig å trene med noen andre enn henne – hvorfor ikke trene med den BESTE sier hun.

Nåvel, vi sto opp før halv fem, jeg angret som vanlig helt sykt på at jeg hadde meldt på, men stappa bilen full av klær, støvler og bikkjer og kjørte ned til Arendal. Der trakk jeg selvsagt siste par – strålende med 6 timer å vente når man har stått opp midt på natta for å rekke fram til kl. 8! Vel, det er jo bestandig mange trivelige folk å prate med, jeg lufta bikkjer i flere omganger og så på prøven. Det så ut som en helt grei prøve, en dobbeltmarkering, en landdirigering, en enkeltmarkering på vann og så et smalt felt der man skulle holde hunden i området og plukke inn 2 ender. Ikke all verden tenkte jeg og fra avstand så det svært så greit ut. Men fytti – når det endelig var vår tur og jeg kom nedi terrenget så var det alt annet enn lett! Jeg så ikke en dritt – rett og slett! Det var nede på en myr med kjempehøyt grass, et lite vann på høyre side og avgrenset av skog og kratt på venstre side. Dessuten var underlaget guffent, med masse hull og små og litt større vanngraver å forsere for hundene.

Vimsa og jeg var første hund i paret, så vi begynte med en dobbelt markering på land. Vimsa satt fint og rolig og hun fikk velge hvilken fugl hun ville ta inn først. Hun valgte sist kastede, gikk fint ut i området tror jeg – for jeg mistet henne av syne etter en halv meter og så henne ikke før hun var neste inne hos meg. Men hun kom i alle fall raskt tilbake med en and. Så sendte jeg henne til høyre på den første fuglen og hun sprang av sted. Nå forsvant hun også etter en knapp meter og siden så jeg vare sivet som vaiet i vinden – jeg hadde ikke sjanse til å se henne altså, veldig frustrerende. Hun ble lenge borte, men jeg ante ikke om hun lette i rett område eller om hun var på vidvanke. Jeg prøvde å flytte på meg – men så stadig like lite. Til slutt så jeg at funksjonærene kikket utover der feltet var – og det var slettes ikke der det var meningen hun skulle være! Jeg blåste innkalling på henne, men jeg har ingen anelse om hun reagerte på innkallingen eller ikke, terrenget var ikke lett å springe i og med en tung fugl i munnen ville det bremse farten. Men til slutt kom hun da – strålende fornøyd med en and i munnen. Hun hadde vært ute i feltet og hentet der. Jeg sendte henne på nytt på markeringen, nå dirigerte jeg henne på mistanke, blåste søk og snart kom hun tilbake med rett fugl. Så jobbet makkerhunden litt og vi ventet, det synes Vimsa var dønn unødvendig og jeg måtte jobbe litt med henne for at dommeren ikke skulle høre at hun småpep litt. Action, sa Vimsa!

Vi fikk så en enkelt markering på vann og så hverken vannet, nedslaget eller noe annet – bare hørte plasket da anda landet. Vimsa forsvant og etter den berømte halve meteren så jeg ikke noe. Men hun kom da tilbake med en søkk våt and – den var så man kunne vri den! Det er ikke alltid like bra vilt når man er siste ekvipasje! På kritikken hadde dommeren skrevet at Vimsa gikk villig i vann og at hun hadde et fint og effektivt svømmesett! Det har hun selvsagt – men hvordan dommeren kunne se det vil være en gåte for meg til evig tid. Selv så jeg absolutt ikke noe – bare at det suste i sivet!!! Så var det en landdirigering mot skogkanten der det lå en kanin. Dirigeringen var grei nok, hun gikk lit skeivt ut så jeg måtte blåse litt stopp og dirigere henne. Men hun lystret bra, så jeg var fornøyd jeg. Dommeren skrev at dirigeringen var ok, men kunne gjøres bedre!! Tjoho.

Nå var det feltsøket, der hunden skulle holdes unna skogkanten men holdes ute på myra. Dette gikk greit, Vimsa vet jo fra erfaring at det ofte ligger vilt i sånne skogkanter og på små øyer ute i vannet og søkte derfor nettopp i kanten av myra. Men jeg fikk henne ut på myra igjen og hun plukket raskt inn en and. Den siste gangen jeg sendte henne ut, måtte hun lete litt med kom da tilbake med enda en and. Det lå bare 4 ender ute, to til hver – pluss den ene som Vimsa hadde hentet inn tidligere da – hehe!. Dermed var prøven over til Vimsa store forbauselse – ALT NÅ sa hun og hadde mest lyst til å jobbe mer. Jeg var fornøyd med jobben hun hadde gjort, vi fikk inn alt viltet og mere til ! MEN – hun hadde vært litt hard i munnen og bitt hull i to ender. Den ene hadde hun bare riftet i huden, men den andre hadde et tydelig hull etter en hjørnetann. Dermed var saken klar – det ble en null! Det er jo en av dødssyndene det – man ødelegger ikke vilt ! Så tross masse bra jobbing, det ble en smultring – forbasket ergerlig!!!! Selv var hun som vanlig strålende fornøyd med seg selv, og det var ærlig talt jeg også. Ikke det at jeg er glad for at hun hullet to ender, absolutt ikke – men jeg synes hun fikk vist mye fint arbeide, jeg blir glad over å se henne jobbe, og glad over å se at hun er så glad – hun vifter sånn med halen at det er så vidt hun ikke letter. Og så kom dette på tampen av hennes prøvekarriere og i begynnelsen – så alt i alt er jeg glad! Jeg har absolutt verdens beste Vimsa!!

Agnes og Sudden fikk ikke gjort så mye denne dagen, det ble noen lufteturer bare. Og det syntes dagen etter – da hadde den vesle bølla vært på bordet og revet i stykker et par blader som lå der og strødd bitene pent fordelt rundt i kjellerstua. Hun har jo en tidligere mørk fortid når det gjelder hjemmeinnredning– men heldigvis var det relativt uskyldig nå. Hun går under navnet «Loppe –Laura» for tiden og ikke sjelden høres utbrudd som : men Agnes DAAAAAA!!! Hvilke utbrudd som stakkars Sudden har lyst å komme med, vites ikke – men han blir hardt prøvet av onkelbarnet sitt !!

20.09

Lørdag 8.september var Bjørg og jeg på utstilling på Holemoen i regi av NRK avd. Ringerike – dommer var Yvonne Larsson fra Sverige.

Både Argo og Agnes var påmeldt og siden Maria måtte være hjemme med lillefrøkna, stilte jeg begge to. Det var elendig påmelding, kun 16 labber totalt. Argo var påmeldt i bruksklassen, og det var hannhundenes største klasse med hele to stykker! Argo vant klassen med en Very Good – ergelig, for nå hadde jeg faktisk trodd på en Excellent. Det var noe flere i tispeklassene, men i bruksklassen var Agnes ensom svale. Men lykke – hun fikk Excellent og ble dermed også BIR Bruks. Dermed måtte vi vente til den store ringen gikk og hun plasserte seg som 2.BIS Bruks – vanvittig konkurranse – det var en flattispe og henne!! Men hun fikk da den etterlengtede Excellenten da hvertfall. Det fikk også Bjørg på sin Kanutten-datter – og dermed et Sudden barnebarn – Hårkollens Millie – Excellent altså!

Denne helgen var Vestfoldavdelingen arrangør av jaktprøve og jeg hadde meldt på Agnes. Jeg vinglet veldig fram og tilbake – sikkert 150.000 ganger om jeg skulle stille henne eller ikke. Hun har vært så tøysete etter løpetiden, plutselig vil hun ikke hente en dummy som blir kastet i èn retning – mens en annen retning er helt ok! Hun går bak meg på tur også og vil helst gå med hodet mellom mine knær – DET er lettvint vil jeg påstå. Så etter mye fram og tilbake helt til siste sekund nesten, bestemte jeg meg for å trekke henne. Jeg var skytter på BK prøven som gikk på søndag, prøven var en helt grei begynnerklasse prøve - som hun normalt ville gått greit igjennom. Da prøven var ferdig dro jeg og Bjørg tilbake og gikk prøven med Agnes og Millie – og SELVSAGT – Agnes gikk som et uvær!!!! Det er altså så typisk at det er til å få fnatt av!!!! Der fikk jeg den !

Vimsa er på slutten av løpetiden og Sudden flørter og gjør seg så kjekk som han synes er mulig. Han tar den ene pinnen større enn den andre, strammer seg opp og flørter vilt - med en veldig mager respons får'n si. Vimsa ser ut som om hun snart dør av kjedsomhet - hun lar seg overhode ikke imponere av krumspringene hans. Tvert imot - hun synes åpenbart at han er en skikkelig dust - og sender meg oppgitte : "Ser du hvor teit han er eller?" blikk. Hun har sine bestemte meninger, lille Vimsa!

02.09

Grusomt somlete - jeg vet - og skammer meg! For mye har skjedd siden sist.

Vi har hatt hyggelig besøk av Alfhild og Arja, det var ordentlig koselig å se begge to igjen! Vi passet på å trene litt med frøken Arja når jeg hadde sjansen. Tok noen markeringer på henne og det varte ikke lenge før hun brukte nesen sin som bare det. Arja er en dame med futt og fart, og på de to første brukte hun bena mest. Men så forstod hun at det lønte seg å bruke lakrisen også, og da gjorde hun noen riktig fine markeringer. På vann har den unge damen veeeldig vanskelig for å holde seg i skinnet - hun ville uti og det så fort som mulig !! ikke noe å si på vannpasjonen - man kan trygt konstatere at hun går villig i vann - svært villig! Nå skal det jo sies at Alfhild driver AquaDog i Bergen, så Arja er vokst opp i vann så og si .

Hundene fikk også selvsagt lekt sammen og jeg skal si det gikk unna! Veldig morsomt hadde de det alle sammen.

Skulle passe på å få tatt noen bilder av Arja også, men det var altså helt umulig å få henne til å stå så lenge rolig at det gikk an å få et bilde av henne stående. Og vi prøvde MYE - men et par hodebilder fikk vi da til:

Arja

Arja

Familiebilde - fra venstre Agnes,Vimsa og Arja

Søndag 26.august dro Maria og jeg opp til Sokna for å starte på avd. Ringerikes jaktprøve i begynnerklassen. Det var 14 hunder påmeldt i klassen, og vi var så heldige å få gå i 2.pulje sånn at vi møtte kl 11. Det var veldig sympatisk gjort av arrangøren!

Agnes og jeg var først ute av oss, og vi startet med en vannmarkering i en bekk. Det var veldig smalt der og skytteren sto sånn at Agnes måtte passere hvis ikke hun sprang midt ute i bekken. Hun satt fint og stødig og sprang avsted i fin fart ut mot markeringen - og smalt rett i børseløpet til skytteren! Det smalt skikkelig og hun ble helt forfjamset, stoppet opp og kikket forskrekket på skytteren - som hun nok trodde hadde stått henne! Men det var helt og holdent henne egen feil, skytter sot med hagla pekende nedover mot bakken og sto med ryggen til. Agnes sprang tilbake til meg - og jeg prøvde å sende henne ut igjen flere ganger, både som markering og så å dirigere henne ut. Men nei - dit ut skulle ikke hun igjen - den saken var klar. Der slo de små labradorjenter altså!!

Dommer fortsatte prøven og neste post var en markering på land som Agnes løste fint, men i noe labert tempo. Ikke godt å vite om denne slåinga ville fortsette - hehe! Så var det en markering som ikke skulle hentes, men som jeg skulle sende henne på fra et annet sted - en dirigering. Dette gikk også fint, hun satt fint og fulgte med, gikk fint ved fot og jeg sendte henne ut på dirigeringen. Jeg synes hun gikk fint i området, men så mistet jeg henne litt og ble litt sein til å blåse søksignal - noe jeg fikk påpekt av dommeren eterpå. Men jeg fikk hjem dummien i alle fall.

Deretter var det feltsøk på myra, jeg gjorde de forberedelser som vi pleier - viste henne med hånda og sa "søk felt". Hun sprang ut 10-15 meter og ble stående og se seg rundt . "Søk" sa jeg og da kom hun hoppende tilbake . Jeg prøvde igjen og igjen - men hun kom aldri igang med søket. Jeg kunne se et par av dummiene fra der jeg sto, så jeg prøvde å få henne til å gå i riktig retning - men nei! Tilslutt gikk jeg ut med henne 10-15 meter utover i feltet og sendte henne derfra , for jeg ville at hun skulle få en positiv avslutning på feltet. Og DA gikk hun - lengst ut til en dummy som lå i vannkanten og plukket den - sukk! Så avsluttet prøven med en vannmarkering, denne gang på svømmedypt vann og dette klarte hun helt strålende. Helt klart at hun fikk seg en skikkelig trøkk da hun sprang inn i hagla og dette preget henne gjennom prøven, men uhell skjer. Jeg får ta med det positive - og hun satt hvertfall helt støtt uten å knalle - alltids noe.

Argo hadde siste startnummer og han gjorde en flott avsluttning på prøven. Satt stø som et fjell, veldig oppmerksom, supert fart og markerte som en gud. Dirigeringen gikk også på skinner - reneste læreboka. Feltsøket hans har jeg sett ham gjøre bedre - men igjen - trening er IKKE prøve og for all del - han plukket inn jevnt og trutt og gikk et veldig bra felt. Veldig moro å se ham og Maria er så flink til å føre ham så det er en fryd! Han ble belønnet med en 1.premie og vant sågar klassen - flinkeste gutten det! Søster Agnes og jeg er så stolte av ham og Maria - vi gratulerer igjen!!

01.08

Da vi var i Luleå tok Marie noen blider på søstrene Visa og Vimsa som ble ganske festlige. Ingen av dem liker å bli fotografert, men denne gangen var det bare Vimsa som ser ut som om hun er på vei til retterstedet for en halshugging eller noe! Man skulle ikke tro at en hund ikke liker å bli tatt bilde av, men Vimsa hater det! Hun kan være blid og glad og full av liv og moro - så tar jeg fram fotoapparatet - og vips ser hun helt begredelig ut. Se bare på disse bildene:

Vimsa ser jo ut som om hun er pytteliten i forhold til søsteren, men det er hun slettes ikke.

Dette ble vel egentlig det beste bildet av de to tantene. Veldig søte er de!

Vi har vært en uke i Sverige, på besøk i Luleå hos Marie med famlie og hatt det helt topp! Langt å kjøre selvsagt, men det går da greit når det er fine veier.

Bikkjene mine gled fint inn i Maries flokk, gutta var litt bredskruldrede i ca 5 sekunder - siden var det greit.

På tirsdag hadde Marie ordnet med en bevegelig sporprøve for mine 3 hunder samt 2 andre av hennes oppdrett pluss en flattispe.

Jeg og Vimsa fikk første spor i et nydelig terreng med fin mosebunn, helt flatt og vi koste oss der vi gikk. Vimsa gikk rolig og konsentrert og jeg kunne egentlig bare slappe av og følge henne. I Sverige er det sporoppsøk i en rute på 20 x 20 meter, ikke noe oppspark som vi er vant til her hjemme. Det er også skudd ca. 100 meter før sporslutt og det blir bare brukt 2 dl blod i sporet mot 3 dl i Norge. Vi hadde trent litt sporoppsøk, men ikke mye - så jeg var litt spent på om vi i det hele tatt kom ut av ruta. Men jeg satte alle tre på i motvind og de fant sporet uten problemer. Vimsa fikk en 1.premie for den jobben hun gjorde og ble med det svensk viltsporchampion. Hun har en 1.premie i Sverige fra tidligere også, men pga av flere regelendringer i Sverige ble denne 1.premien ikke godkjent som grunnlag for championatet. Men nå skulle alt være i orden - juhuuuu!

Vimsa med slufsesamlingen :-) (Foto: Marie von Heijne)

Sporslutt - kløven er funnet! (Foto: Marie von Heijne)

Agnes var neste ut av mine - i et helt annet terreng. Store deler av Norrbotten ligger på et ra av sand - med sanddyner som i Sahara, bare at her er det litt mer vegetasjon som holder på underlaget. Men det blir veldig tørt, og det fikk Agnes og jeg virkelig kjenne på. Hun fikk størstedelen av sporet på knusktørr reinlav - med fin fin sand under, og hun sleit som søren stakkars. Jeg syntes helt synd på henne, hun jobbet som en helt - men ble kjempesliten og vi måtte ta et par pauser underveis. Vi gikk av i en vinkel og måtte ha hjelp av dommeren til å komme på rett kjøl igjen. Heldigvis var de siste ca. 150 metrene i noe bedre terreng og hun tok seg fint opp igjen spormessig og hun fullførte i fin stil med å finne kløven. Hun satt fint på skuddet og fortsatte i rolig tempo etter det fram til kløven. Agnes fikk en 2.premie for sin innsats.

Siste sporet fikk Sudden, han fikk et fint skogterreng - men jeg hadde ingen god følelse når jeg gikk med ham. Han slo veldig i sporet, og også han gikk av i en vinkel og måtte hjelpes tilbake på rett vei. Dommeren syntes han sporet litt vel kronglete og det kan jeg være enig i. Men vi kom da fram til sporslutten og han fant kløven. Selv var han veldig fornøyd med seg selv, jeg var fornøyd med at han fikk en 2.premie!

Ellers har vi trent både spor og jakt, gått masse turer og ikke minst - skravlet masse! Veldig synd at det er så langt mellom Luleå og Tønsberg !

Marie hadde en fotosession med mine hunder - her er de vakre svarte!

Agnes 2 1/2 år foto: Marie von Heijne)

Agnes (Foto: Marie von Heijne)

Vimsa 7 1/2 år (foto: Marie von Heijne)

Vimsa (Foto: Marie von Heijne)

Sudden 6 1/2 år (Foto: Marie von Heijne)

Sudden (Foto: Marie von Heijne)

 

13.07

HURRA!!!!!! Bönan har gjort en fantastisk jobb i de svenske skogene! På ltt over 1 måned har hun fått følgende resultater:

1 x godkjent anleggspor

4 x 1.premie i åpenklasse viltspor

og kan dermed smykke seg med tittelen svensk viltsporchampion! Vi er kjempestolte og gratulerer så mye! Hvem sa at redag den 13. var en ulykkesdag - det er helt feil!!!

 

07.07

Vi gratulerer Vimsans Alba - Bönan blandt venner - med en fin-fin 1.premie i viltspor! Hurra!!! Fører Gunnar forteller at de to skal i aksjon igjen ganske snart, og at de har et mål om å bli svensk viltsporchampion. Det synes jeg er veldig hyggelig, Bönan er , i likhet med sine søsken, veldig glad i å jobbe så jeg er helt sikker på at de klarer å nå sine mål. Her et bilde av de to:

 

Det er Marias skyld at Agnes knaller! Fint å ha fordelt skylda synes jeg, særlig når det jeg kan klandres - hehe! Men jeg mener - her sitter den lille knallerten som spikret til marken når jeg har trenet med henne i 2 dager sammen med Janicke og hennes launcher - men på første markering sammen med Maria og Argo så flakser hun av gårde når det passer henne! Jeg synes slutningen derfor er åpenbar.
Vel, når sant skal sies så knallet hun også på søndag når vi trente sammen med Bjørg, Nina og Tone også - sukk! Så mitt resonnement holder kanskje ikke vann? Da får jeg kanskje heller trøste meg med at Birgitta sier at "en hund som inte knallar - är en skithund" . Da skulle Agnes ligge godt innenfor altså! Viljen har hun hvertfall, den lille gale.

I går trente vi litt alene , Agnes var med når jeg la ut en dirigeringsdummy som jeg sendte henne over vann på etterpå. Det gikk fin-fint. Så kastet jeg noen vannmarkeringer, og hun satt fint bortsett fra på den første. Vann er magisk for henne altså, hun har sin mors vannpasjon! Til slutt la jeg et felt med 8 dummies på våtdelen av myra langs vannet og litt inn i skogen med litt tørrere underlag. Feltsøket gikk unna i en fei, og hun har nå også begynt trening mot neste års Fosenprøve. Der var feltsøket sånn at man måtte sende over vann, og det synes Agnes var en god idè. Hun hoppet nemlig ut i vannet når jeg ba henne søke, men lot seg dirigere opp i feltet uten problemer. Godt at hun er forberedt på store oppgaver!
Når jeg skulle gå, oppdaget jeg at jeg hadde satt fra meg dummybagen midt i en pissemaurtue og jeg måtte kaste ut bagen i vannet for å bli kvitt alle de gule småkrypa- æsj!!!
De to andre ble selvsagt også trent, ellers hadde de gått av skaftet! Og etterpå gikk vi en tur der de tre gale jaget hverandre gjennom skogen og hadde det helt topp festlig. Vimsa og Agnes avsluttet med en lengre svømmetur side ved side, fram og tilbake, rundt og rundt - de var så søte der de svømte sammen, mor og datter og koste seg ordentlig i sommerkvelden. Sudden benyttet sjansen til å ha litt alenetid og ville bare sitte hos meg og kose.

21.06

Den lille knallerten har skjerpet seg stort etter et par utviklingssamtaler som Marie kaller det og sitter nå som spikret - hvertfall har hun gjort det de to siste dagene når vi har trenet sammen med Janicke og hennes nye leketøy, en dummylauncher! Det smeller noe inn i hel... og dummyen går kjempelangt så det blir skikkelig trøkk. Agnes har vært kjempeflink, markerer bra og går fint på blinde dirigeringer, selv med forstyrrelse. Vimsa har også fått trene såklart og hun synes det var styrtfestlig med launcheren. I tillegg til lange markeringer har hun også fått sin del av dirigeringer, og selv om hun nok egentlig synes at det er helt unødvendig at jeg blander meg inn og sier hvor hun skal gå, så har hun vært ganske lydhør. Men en vakker dag kommer hun marsjende og river av meg fløyta, det er jeg sikker på!

I helgen gikk jeg blodspor med alle tre, sporene var nattgamle og ganske lange. Vimsa var litt rusten, jeg har jo nesten ikke gått spor med henne siden hun ble champion men hun jobbet på og fant da kløven. Agnes gikk bra, men hadde litt trøbbel i et par av vinklene og jeg er ikke sikker på om jeg hadde fulgt på ut i det blå hvis det hadde vært en prøve. Sudden var veldig konsentrert og flink og gikk et klokkerent spor, synd det ikke var prøve !

10.06

Helgen har vi tilbragt på en MEGET knottbefengt myr i Kristiansand i øsende regn - snakk om å innrette seg og bruke de etterlengtede helgene til noe fornuftig og morsomt!

Denne galskapen bunner i at jeg hadde meldt på Agnes til BK prøve i jakt denne helgen. Jeg er verdens mest eplekjekke når jeg melder meg på en prøve, og angrer som en hund HVER eneste gang vi skal avgårde. Ikke desto mindre dro jeg avgårde 04:15 lørdag morgen med bilen fullstappet av bikkjer og regntøy, hei og hå! Jeg kunne jo selvsagt ha dradd nedover fredag kveld, men et par ganger tidligere har jeg blitt sittende i kø i timesvis både ned og hjem - så jeg foretrekker å dra grytidlig. Jeg blir helt rabiat av å sitte i stillestående køer, det er ikke bra for hjertet og blodtrykket mitt - det er jeg sikker på.

Jeg og Agnes fikk startnummer 3 på lørdagen og jeg varmet opp på vanlig måte med å kaste et par markeringer på vann. Agnes pleier å knalle på den aller første apporten, og det var jo veldig greit å få det unna FØR vi begynte selve prøven. Jeg hadde hatt henne på lading siden onsdag kveld, for at hun skulle være topp motivert. Med fasit i hånd, var det kanskje ikke så innmari lurt?

Prøven var helt grei, begynte med en minnesmarkering som ikke skulle hentes, før skytter gikk forbi oss og bort på motsatt side der det ble en landmarkering og to vannmarkeringer. Deretter skulle minnesmarkeringen tas som en dirigering før det var transportstrekke opp til feltet med 4 dummies. Helt greit og fullt overkommelig - ikke noen fiksfakserier.

Vi gikk inn på prøven ved godt mot,stilte oss opp for minnesmarkeringen klare til dyst. Agnes sitter stille og oppmerksom - og så SVISJ hadde hun hentet inn den hun ikke skulle hente - tjoho! Der gikk 1.premien fløyten - grrrr. Dommeren forklarer meg at nå kunne jeg nok ikke regne med topp premiering, det forstod jo jeg også. Så skulle vi ta minnesmarkeringen en gang til - for hun skulle jo dirigeres senere så klart. Agnes sitter musestille, oppmerksom og fin - jeg er ved godt mot i ca 2 sekunder: "Det var da voldsomt til mas da, sa Agnes - så ikke dommeren at jeg faktisk hentet denne markeringen?" - og SVISJ hadde hun hentet den for andre gang. Jeg tror jeg hadde skuldrene i høyde med grasset - NEIIII - fillebikkje!!!! Og da var det takk for i dag etter en grundig forklaring om hvorfor jeg ble sendt på hodet ut av prøven - og med beskjed om å trene BLI! Prøvens raskeste ekvipasje, det var oss det - himmel og hav!! Og dette hadde jeg stått opp midt på svarte - eller egentlig lyse natta for kjørt 3 timer for! Hun var ikke stressa - satt helt rolig og oppmerksom, pep ikke eller viste andre tegn til stress - hun bare bestemte seg at NÅ skulle det hentes ja!

Jeg satt noen timer på myra der og grublet og så på de andre , regnet øste ned og knotten beit ! Så fant jeg ut at jeg skulle sjekke om Vimsas sønn Anton m/familie var hjemme og ville ha et lite besøk. Det ville de, så jeg dro på meg noen tørre klær og reise på kaffebesøk til dem. Dette var helgen høydepunkt for meg - Antons familie er kjempekoselige og Anton hadde vokst seg SÅ fin!! Kraftig beinstamme, fin kropp og hode - riktig staselig var han. Og veldig glad! Han fikk hilse på mamma Vimsa som satte ham på på plass etter hvert, på søster Agnes som satte ham på plass tvert og onkel Sudden som bare trengte å vise seg før ynglingen ble underdanig. Godt å se at ingen av gutta var kranglete!

I dag var det nye sjanser på jaktprøven og idag hadde vi tredje siste startnummer så det ble litt venting. Jeg lot Agnes ligge i bilen ganske lenge før jeg fikk en klubbkompis til å skyte og kaste litt for meg som oppvarming.

Opplegget idag var også veldig greit - 2 landmarkeringer, 2 vannmarkeringer og et felt. Gjennomføringen var ikke like grei - Agnes knallet på den første landmarkeringen, satt fint og stille på den andre, knallet på den første vannmarkeringen og satt på den siste vannmarkeringen! En klar smultring igjen. Og gjett hva som skal trenes på framover??

Må nevne at Vimsans Alba - Bönan - har gått anleggsklasse viltspor og blitt godkjent. Nå venter åpenklasse - vi gratulerer så mye!

28.05

Bikkjene er oppgitte over meg om dagen - jeg holder på å male huset, noe de synes er helt unødvendig. Mye bedre å trene med oss, sier de! Det er jeg helt enig i, men noen ganger bare MÅ man. Og det MÅ jeg nå! Jeg - eller rettere sagt, en snekker holder på å skifte kledning på den ene veggen, og dette medfører jo mye ekstrajobb. Men det blir nok bra bare det er helt ferdig. Jeg er hvertfall halvveis i malingjobben, og på den nye veggen er det heldigvis et stillas som tilsier lettere malingjobb - juhuuu!

Men litt har vi da vært ute og holdt på med turer og treninger, og jeg er veldig fornøyd med Agnes fremgang. Jeg synes hun kommer seg for hver trening, til og med markeringene har blitt mer nøyaktige. Så får vi se hva Agderprøven vil vise da - det er en helt annen sak. Men så lenge jeg er fornøyd selv, er vel det det viktigste? Synes jeg hvertfall.

11.05

Vi dro en tur opp i Håsken etter jobben idag også, bikkjene synes det var et strålende påfunn. Og idag kunne herr Vassfis jammen meg apportere på vann uten dikkedarier også! Men å springe på bløtmyra - hmmmmm - nei det går nesten ikke! Hilsen Sudden!!

Agnes fikk to "memories" først, så la jeg ut et felt med 6 dummies for henne. Hun jobbet fint og med bra fart og plukket inn 4 stykker i en fei. Så gikk vi tilbake og jeg sendte henne ut på dirigering på de to "memoriene" - hun husket begge og plukket dem inn uten problem.

Sudden og Vimsa fikk også feltsøk, Vimsa bare elsker det! Antagelig fordi der er hun helt "sjef" og kan gjøre som hun vil uten at jeg blander meg nevneverdig i det - hehe. En eller annen dag kommer hun og tar fra meg fløyta på en dirigering, det er jeg sikker på.

Deretter gikk vi en tur rundt vannet og jeg la fra meg tre dummier på den ene siden uten at hundene så det. Når jeg kom rundt på den andre siden, sendte jeg Agnes over. Hun nølte ikke et sekund, kastet seg uti og formelig freste over, opp på land, fant dummien, kastet seg i vannet igjen og kom og avleverte i hånd! Jeg utfordret sjebnen litt kanske, og sendte henne enda en gang . Samme fine prestasjon som første gang - herlig!

Mamma Vimsa var neste ut - hun logrer konstant når hun jobber, selv i vann - og det ser ut som om hun har en propell bak når hun svømmer. Gale lille hund!

08.05

I kveld dro vi opp til Håsken for å trene litt sammen med Bjørg og hennes to små valper på 5 måneder. Vi trente litt med småtullene først, det er jo ikke så mye som skal til i den alderen.

Agnes fikk først en markering på vann, ingen problem - hun freste uti og holdt dummien helt inn selv om jeg sto langt oppe på land. Så fikk hun en dobbel, en på land og en på vann. Hun valgte landmarkeringen først, ingen problemer - rett på og rett hjem - juhuu! Samme med vannmarkeringen - veldig moro og vi gav oss der . Sudden var neste - han fikk samme dobbeltmarkering som Agnes. Landmarkeringen var ikke noe problem, men han synes det var i overkant unødvendig å svømme i DET kalde vannet! Han sprang friskt fram til kanten, men da var det slutt! Han er litt av en vassfis når vannet er kaldt - han sto bare og kjente på det med den ene poten - gravde liksom nedi vannet og kikket bort på meg "dette mener du vel ikke??" . Så prøvde han å drikke litt - kanskje det ble litt lettere da? Sukk - nei - grave litt igjen og igjen - kikket bedende på meg men jeg kunne jo ikke gi meg. Tilslutt hoppet han uti og hentet dummien og leverte fint i hånd. Så var det en masse risting og rulling , y søren det var kalt sa han - hehe!

Vimsa hadde ingen sånne betenkligheter - hun er som sin datter - full fart uti!

Etterpå slapp vi gjengen løs og de fikk leke og kose seg. Agnes ble umiddelbart den store helten til de to småtullene -skikkelige blodfans som fulgte sitt store idol overalt - untatt uti vannet! Agnes presterte til og med å svømme under vann for å få tak i en pinne - milde moses!

01.05

I går var Agnes med på jobben. Hun har et utslett på den ene siden av brystkassa, jeg er litt usikker på om det er våteksem eller ikke. Men jeg ville forsikre meg om at hun ikke klødde på det, for det har hun gjort når de har vært hjemme alene. Agnes er jo en jente med futt og fart og sees ikke sjelden med alle fire beina i lufta, så jeg lurte litt på hvordan det skulle gå å ha henne på kontoret en hel dag. Men hun trippet inn på kontoret som lille Frøken Prydelig 2012, satte seg fint foran hver og en av kollegaene mine og mottok sine klapp med stor verdighet før hun trippet videre inn på mitt kontor og la seg!!! WHAT???? Var dette orkanen Agnes?? Hadde hun vært menneske, hadde hun stilt opp i foldeskjørt og dobbelt perlekjede!!! Hun kom seg litt i sitt vanlige jeg når vi skulle gå hjem, da lå hun vannrett i lufta - sikkert veldig lei av å være så prektig - hehe!

På trening gir hun full gass, veldig utfordrende for henne å sitte på linje med broder Argo når det blir kastet mareringer, og det hender (veldig ofte) at hun knaller så det synger på den første markeringen. Jeg har meldt henne på jaktprøve i juni, så vi må få dette på plass kan man si. Det pleier ikke være noe problem når hun sitter alene, men man blir jo litt nervøs allikevel.

Noen bilder fra dagen, det ble ikke noe fint bilde av Sudden i dag stakkars!

Vimsa

Agnes og Argo

Agnes bak lås og slå!

Huj, som ukene flyr! Idag har jeg og Agnes vært på jaktcup i avd Vestfold, to poster sto på programmet idag. Første post var fri vet fot og sitt og bli mens det ble lagt ut og kastet dummier som ikke skulle hentes. Andre post var blind utsending. Begge postene gikk bra synes jeg, aner ikke poengene men jeg er fornøyd.

Agnes og Sudden røyter noe helt forferdelig, altså ER det mulig?? Da jeg skulle kjøpe Vimsa, sa Marie at labber røyter veldig. Jojo, tenkte jeg - det kan umulig bli verre enn hos schäfer. Men det kunne det - helt enkelt. Alle mine tre har kjempetjukk og mye pels, og når det skal av skal jeg si støvsugeren får kjørt seg. Jeg bruker Furminator hver dag og drar av hår til den store gullmedalje, og ennå er det masse igjen til støvsugeren hjemme. Sukk!!

Agnes har i tillegg lagt seg til med en fartsstripe på siden - bare for å spisse løpsformen. Hun har nok vært borti en tørr kvist, for hun har dradd av en stykke av pelsen og har et sår i huden der. Merkelig at hun ikke er stripete over hele kroppen sånn som hun farer fram.

Maria og jeg er jevlig ute og trener, og jeg synes det går riktig bra. De har litt forskjellige kvaliteter, Argo og Agnes. Argo er en utrolig markør, mens Agnes er noe bedre på dirigeringer. Vimsa synes de to jyplingene får altfor mye treningstid på bekostning av henne. Hadde det vært opp til henne hadde det ikke vært noen andre enn hennes høyhet som hadde trengt å tenke på å hente en eneste dummy. Hun synes jeg blander meg altfor mye i hennes gjøren og laden også. Hun later til å tro at jeg har en spesiell forkjærlighet for å stå og blåse så jeg blir helt rød i fjeset og kinnene står som sperreballonger, mens hun konsekvent går til motsatt side av det jeg ber henne om på dirigeringer!! Andre ganger er hun som smør og følger mine signaler helt klokkerent. Og det er nok bra for henne - ellers hadde jeg antagelig lagd tøfler av ørene hennes!

01.04

Agnes

Vimsa

Sudden

 

Vimsa

Vimsa i svevet

2 baller i belønning er alldeles ikke for mye synes Vimsa

Idag har vi vært på farten med litt lydighetstrening for Vimsa og blodspor for Agnes og Sudden. Vimsa storkoste seg på lydighetsbanen mens de to andre lå på lading i bilen. Etterpå var det deres tur til å jobbe.

Det var sporpremiere i dag og begge to gikk sporene kjempebra. Agnes er veldig lik Vimsa når hun sporer, og det er ikke noe dårlig forbilde. Sudden gikk også bra, men han har ofte litt lyst til å ha kontroll på litt andre ting i skogen enn "bare" sporet sitt. Idag holdt jeg ham i kort line, og da fikk han ikke sjansen til å sjekke andre ting så altfor mye. Han kan gå gnistrende bra når han vil, den luringen.

I kveld har vi trent sammen med Maria og Argo, veldig koselig siden det ikke er så lett for Maria å komme fra etter at familien fikk en ny liten - men bestemt sjef for 3 uker siden. Argo var i kjempeform og også mine 3 svarte gale synes det var kjempestas å herje på kjent labbevis :-))

Vi startet treningen med å gå feltsøk, og Argo og Agnes sto på linje og ble sendt annenhver gang . Begge to var gira som søren og sprang så fort at de nesten ikke fikk beina med seg. De går fint ut i søk og gir seg ikke, følger opp vittring og kommer tilbake med dummyen. Veldig bra jobba av begge to. Vimsa og Sudden fikk også gå felt, og begge jobba veldig bra. Vimsa synes syntes som vanlig at det ble ALTFOR lite - hun er fullstendig gal etter å jobbe den hunden!

Så trente vi på markeringer, det ble både enkle og dobble samt en liten dirigering. Ikke noe å si på innsatsen til noen av de 4!

Jeg har kjøpt en liten dings til å ha i halsbåndet som skal hjelpe mot flått, og for å teste hadde jeg gitt den til Sudden. Min glupe tanke var at jeg ville se om han fikk mindre flått enn jentene. Det ser ut som et lite rødt hjerte som avgir høyfrekvent lyd som flåtten ikke liker. Mulig Sudden syntes at det ble i overkant feminint og jentete å gå rundt med dette, for allerede etter 1 dag var hjertet borte - bare ringen sitter igjen i hlasbåndet. Veldig kjedelig, og absolutt ikke bra at sånt blir liggende i naturen - det var laget av hardplast og hadde også et lite batteri. Men trøsten får bli at selv om det blir liggende i naturen, så blir det flått-fritt der det ligger! Alltids noe.

25.03

I formiddag tok jeg dummy-bagen på skuldra og trasket i vei for å trene litt sammen med mine 3 gode venner. Det var strålende sol og varmt og fint- helt utrolig til å være mars måned. Jeg trente litt markeringer oppå en høyde, slik at jeg fikk kastet ganske langt når jeg kastet "nedforbakke". Jeg forsøker å legge opp treningen best mulig for Agnes og så justerer jeg litt for de to andre. Agnes har ikke vært så veldig god på markeringer, men idag var hun veldig presis! Kjempefin fart og et veldig engasjement, jeg var veldig fornøyd med henne. Når Vimsa var ferdig med sin trening, fikk jeg en telefon og ble stående og prate litt. Da benyttet hun sjansen til å rappe en dummy - og også en ball, og spradet rundt med begge deler i munnen mens hun gryntet av velvære. Livet er herlig sier hun.

I kveldinga overrasket jeg bikkjene med å dra en tur på hundehytta og trene litt lydighet av alle ting. Det er minst ett år siden sist, kremt, kremt! Og selv om Agnes kan sitte fint på plass selv ute i skogen, så var hun helt overbevist om at "på plass" betydde å sitte bak meg med hodet mellom mine bein på lydighetsbanen. Skrullete lille hund!!

18.03

Våren har virkelig kommet for godt ser det ut til, på tur idag så jeg både lerka og viba i tillegg til at hakkespetten hakket av hjertens lyst ! Sola skinte og det var ordetlig deilig i skogen idag der jeg hadde tatt med meg mine 3 svarte kompiser pluss en bag med dummies.

Først satt vi oss bare i sola, dvs. jeg satt og de 3 andre tuslet rundt og badet i en kulp og koste seg verre. Etterhvert kom Vimsa bort og lurte på om jeg hadde drasset på dummybagen bare for moro skyld eller hvordan det var? Så da var det bare å sette hundene fast i et trevelt og få fart på dummiene. Jeg la ut et felt til dem på et helt nytt sted og lot Sudden og Vimsa får begynne. Sudden plukket raskt inn 3 stykker, samme med Vimsa. Så var det Agnes sin tur, hun pleier jo egentlig å begynne - men jeg ville at hun skulle får søke når det ikke var så mange dummier i feltet også. Hun så gjorde - freste ut og lette fint, fulgte opp vitringer og kom inn til meg med fangsten. Jeg lot henne plukke i 5 stykker , da var det bare en igjen og den hentet jeg selv.

Deretter kastet jeg noen doble markeringer for Agnes, nå kan jeg styre hvilken rekkefølge jeg vil at hun skal hente - det var ikke like lett i fjor. Jeg gav henne også en forstyrrelse med en dummy til side for henne når hun var på vei inn også. Første gang slapp hun dummyen og freste etter forstyrrelsen og jeg fikk korrigert henne fint. Neste gang bare markerte hun og fortsatte fint inn til meg - herlig!

Så fikk de to andre hver sin runde med markeringer og de jobbet fint begge to. Vimsa synes som vanlig at det blir ALTFOR lite på henne - hun er helt gal når dummyene kommer fram og hopper og spretter nesten verre enn Agnes. Agnes hadde forresten et lite stunt når jeg skulle hente båndene fra treveltet. Et av kobbelene hadde surret seg rundt et kvist på aksiden og jeg lente meg fram for å få det løs. Da fant Agnes det for godt å komme hoppende - traff meg midt i rumpa så jeg flakset på hodet over trestammen og ble liggende midt oppå som en fisk på land! Og jeg er sikker på at hun lo og godtet seg på ekte labbevis!

Vi har trent litt tidligere i måneden også, med både Nina, Bjørg, Anne Kathrine og Janicke i flere omganger. Jeg synes Agnes viser gode takter i år, hun er blitt bedre på markeringer og søker fint på feltsøket. Det blir spennede å se hva årets jaktprøver kan gi av resultater. Agnes ble forresten nr. 9 av unghundene på Retrievercupen for 2011 - det synes jeg var ganske bra.

19.02

En veldig fornøyd Vimsa!

Idag har vi vært på jaktrening sammen med Nina og Charlotte og børstet støv av Agnes og Vimsa. Jeg begynte med Agnes og vi gikk på linje med Charlotte med Mali og Nina med Ferdinand, la fra oss en dummy hver, gikk ganske langt og sendte hundene tilbake. Ikkeno' problem - Agnes freste i vei på glatta. Deretter trente vi litt på sidedirigering, det gikk også bra. Så skulle jeg sende Agnes ut, stoppe henne og sende henne til høyre. Hun gikk fint ut, men resten av opplegget brast da hun ikke stoppet på fløyta! Avslørt!!! Dette må vi absolutt trene mer på, hei og hå.

Så la Charlotte ut 3 dummier mens hundene så på og så gikk hun vinkelrett ut for der Agnes og jeg sto. Hun skjøt og kastet en dummy, vi vendte oss tilbake til de utlagte dummiene. Jeg sendte Agnes ut, hun gikk uten å nøle, rett ut og fant en dummy. Ingen bytting heller. Deretter sendte jeg henne på markeringen, og det gikk også bra. Til slutt fikk vi en dobbeltmarkering, hun missa litt på den første - dummyen havnet litt nede i snøen, men tok seg fint inn igjen og kom tilbake med begge to. Moro!

Så tok jeg fram Vimsa og kjørte litt "firkanten" - dvs fremadsending med en dummy i hvert hjørne av en tenkt firkant. Mens jeg hentet Vimsa i bilen, hadde Charlotte tatt fram en and og lagt bak en snøhaug for at Mali skulle ha en fremadsending på denne. Vimsa forsvant bak snøhaugen - jeg ante ikke an anda lå der og kunne ikke begripe hva Vimsa holdt på med. Men hun hadde fått vittring av Anda Lovinda hun og kom så tilbake med fangsten - strålende fornøyd med seg selv. Det var så mye halevifting, snorking og andre godlyder atte - alt betyr at hun er veldig fornøyd med tilværelsen!!

 

10.02

Hmmm - jeg lurer på om jeg skal ta det som kritikk av mine skiferdigheter at Agnes nekter å gå foran meg i løypa? Hun synes det er en helt unaturlig måte for ei gammal kjerring å ta seg fram på - tenk både ski og staver! Nei, det tryggeste er å gå bak meg og da helt oppå bakskia mine synes hun. De to andre flakser av sted, herjer og ruller i snøen - men Agnes lar seg ikke så lett lokke til å bli med på moroa. Ellers er det jo henne som er trimgeneral.

Vimsa fant utrolig nok en kulp som ikke var frosset til og passet på å ta seg et deilig bad for så å rulle seg i snøen etterpå. Jeg nevner bare at lufttemperaturen var 8 kuldegrader!

02.02

Det er løpetid i heimen, Agnes er heldigvis snart ferdig. Forrige gang begynte både Vimsa og Agnes på samme dag, men denne gangen er Agnes litt tidligere ute. Sudden er helt overbevist at Agnes er hans drømmedame, hvertfall akkurat nå. Den utvalgte hadde noen svake øyeblikk for noen dager siden da hun var høyløpsk, men den svakheten har gått over kan man si. Hun blir fullstendig rasende når han forsøker å sjarmere henne - og det er full fyr rett i kruttkammeret. Lunter er oppskrytt sier Agnes! Hun er en sterk kandidat til Frøken Kvasshaug 2012, og lar stakkars Sudden gjennomgå så han blir helt forfjupsa!

Han får være med meg på jobben nå om dagen, og det setter han veldig pris på og koser seg med å være mammas gutt! Han er så snill og ligger trofast oppå hjulene til kontorstolen min. Ikke veldig praktisk for min del, men han selv er veldig fornøyd. Han er forresten blitt bestefar da hans datter Kanutten akkurat har hatt et valpekull hos Bjørg. Ganske rart å tenke på da!

Idag feierer vi verdens beste, snilleste og godeste Sudden som fyller 6 år. Vi hadde en liten feiring av ham for noen dager siden også - da var det 4 år siden jeg hentet ham hjem i et forrykende snøvær husker jeg. Sudden er en stor fan av feiringer - det vanker alltids noe ekstra godt å spise og det er aldri feil synes han.

Ellers flakser vi rundt i stupmørket med hodelykt på turene våre, nå med livet som innsats på glatta. Dvs. det er jo bare på enkelte steder det er glatt, men disse stedene kommer alltid der det er mørkest i skogen da - selvsagt. Så litt vindmøllevifting blir det jo her og der - godt ingen ser på. Bikkjene er helt upåvirket av både mørke og glatt føre, de fyker rundt og herjer alle tre og har det veldig gøy. Agnes er primus motor for gymtimene, hun er virkelig i sitt ess når hun får dradd i gang Vimsa og Sudden på jaktlek. Innimellom kommer hun flygende gjennom luften og bare MÅ fortelle meg hvor innmari gøy de har det, en ikke ufarlig kombinasjon med det nevnte glatte føret. Jeg har ikke sett maken til hoppetosse - hun er helt utrolig! Godt at man er av en solid utgave sånn at man har noe å stå imot "angrepene" med!

På den første dagen i det nye året trosset vi regn og blåst og dro på trening sammen med Nina, Anne Kathrine og Janicke. Først trente de tre andre valpene sine mens jeg kastet for dem. Når de vr ferdige tok jeg fram Agnes og lot henne få to enkle markeringer med god avstand i mellom i kanten av jordet. Deretter ble det en dobbeltmarkering på de samme to stedene og tilslutt dirigering ut til samme steder. Dette gikk kjempefint, Agnes var rolig og oppmerksom ved fot, men full fart og fin nesebruk når jeg sendte henne.

Vimsa fikk en dobbeltmarkering, en dirigering ut til ukjent sted og deretter en dirigering med forstyrrelse mot et av markeringspunktene. Forstyrrelsen var en markering før jeg sendte henne på dirigeringen, og hun ville veldig gjerne ta markeringen. Men jeg fikk styrt henne ut til dirigeringen etter litt frustasjon fra hennes side, hun ønsket nok at jeg ikke skulle blande meg.

Sudden fikk det samme opplegget som Agnes. Kasterne hadde med hundene sine og da blir han litt usikker på jeg sender ham. Han vil ikke utfordre noen, så han kikker veldig rundt seg . men han løste da oppgavene sine.

2011

På årets siste dag tilbragte vi formiddagen sammen med Nina Skjelbred og hennes under på en koselig tur. 7 glade hunder som sprang, badet og hadde det helt topp - man blir i høyeste grad glad av å se på dem. Fint vær hadde vi også - kan det bli bedre?

Sånn på tampen av året, er det på sin plass å se litt tilbake på året som nå snart er over. Et fint år har det vært for vår del, mange gleder og svært få sorger. Vi har deltatt på mange hundeaktiviteter gjennom året, utstilling, jaktprøve og sporprøve for ikke å snakke om utallige treninger.

Vimsa startet på jaktprøve i september med en 2.AK som resultat, Agnes har debutert på prøvefronten - med en 3.premie i BK på jakt og en flott 1.premie på viltspor. Sudden har også vist seg fram med en 1.premie på viltspor han også. Av lokale arrangementer har vi deltatt på retrieverklubbens jaktcup der Agnes og Sudden tok hver sin 2.plass i respektive blåbærklassen og åpenklassen, mens Vimsa nøyde seg med en 4.plass i eliteklassen.

Så trener vi på videre og så får tiden vise hvilke resultater 2012 vil bringe.

Vi ønsker alle våre venner og kjente et riktig godt og framgangsrikt nytt år!!

22.12

Nå er det mildt sagt glissent mellom oppdateringene her! Det KUNNE bety at jeg var vært utrolig travel med julerengjøring, baking, sølvpuss, viduspuss og gudene vet hva. Men nei, jeg kan knapt skylde på noe av dette - langt mindre alt!

Men det har rett og slett ikke skjedd så mye - vi går tur i lysskinnet fra hodelykta både om morgenen og kvelden. Blir ikke så mye morsomt av det. Men bikkjene synes det er okei - de leker og bader og har det riktig så festlig.

Maria og jeg trener litt i helgene, og det setter de svarte pris på. Jeg er fornøyd med utviklingen på Agnes, hun jobber med liv og lyst og full fart. Vimsa er som vanlig halvgal når det kommer til trening - det er det gøyeste i verden, til og med enda bedre enn å bade. Sudden synes også trening er morsomt, men han er litt mer laid-back enn de to gærne jentene. Og så må jeg jo skryte litt av Argo - han er et utrolig talent, han markerer så jeg nesten ikke tror det er sant. Tusen takk for den jobben du gjør med ham, Maria!

20.11

Idag feirer vi igjen – denne gangen er det huset yngste som fyller år, hele 2 stykker!

Jeg har sagt det før og sier det igjen – utrolig hvor fort tiden går. Og jada, jeg vet at det er en gamlis-greie det med at tiden går så fort. Da jeg var ung husker jeg at jeg synes sånne kommentarer var helt håpløse, herregud sommerferien varte jo en hel evighet, det var alltid leeenge til både jul og bursdag osv. Så det er bare å innse at de gamle hadde rett – da også, hehe!

Men det er altså 2 år siden Vimsa’s valper ble født, det er ikke til å tro. Fra å være små og hjelpeløse små krek har de nå vokst seg til å bli store og flotte labradorer som er til stor glede for sine familier.

Agnes ble jo igjen her hjemme, hun var ”min” fra ganske tidlig i valpekassa, merkelig det der. Og hun var så rar – hun satt stadig og kikket på meg og ville ha kontakt – ingen av de andre var på den måten. Valpegrinda var i tv-rommet og rett som det var mens jeg satt og så på tv eller leste, fikk jeg følelsen av at noen kikket på meg. Og jo da – der satt Agnes og stirret og ville bli pratet med – og helst komme opp i soffaen og kose!

Hun er en veldig energisk ung dame, fyker rundt med mange prosjekter på gang og drar i gang de to voksne på lek rett som det er. Ellers kan hun underholde seg selv også hun, og om ikke annet så kommer hun flyvende gjennom luften og treffer meg både i nakken og i brystkassa. Hun er helt utrolig til å hoppe, selv til å være labrador!

Hun er skikkelig frekk med moren sin, dersom Vimsa har noe hun bærer på – vips så har Agnes vært der og snappet det fra henne. Og Vimsa er altfor snill – hun ser bare bebreidende på MEG ! Jeg skulle ønske hun kunne strammet opp den lille frekkassen, men det gjør hun veldig sjelden. Det eneste er om Agnes forsøker å få tilgang til hundesengen mens Vimsa ligger der – da bretter hun litt på leppa .

Her om kvelden var vi ute og gikk i mørket og så kom Vimsa bort og ville bære noe, det er en greie hun har holdt på med siden hun var valp. Jeg hadde ikke noe annet enn hodelykta mi, så jeg tok den av og gav til henne. Vimsa så fornøyd, hun gikk av gårde og lyset fra lykten duvet så fint fram og tilbake – riktig koselig var det. Men SÅ fikk Agnes tak i den og da ble det Night Fever pr. express – det var rene disco’n og jeg ble nesten kvalm av lyset som farte hit og dit!

En ting skal Agnes ha – det er aldri kjedelig rundt henne! 2-åringen vår.

Gratulerer med dagen til alle hennes søsken også. Argo, Anton, Gullit, Arnold, Arja og Bönan!!

Et lite bilde av jubilanten, 7 uker gammel med en fuglevinge som er nesten like stor som henne selv!

13.11

Idag feirer vi stort her i heimen - verdens beste, rareste, gode og herlige Vimsa fyller 7 år! Det er helt skummelt så fort tiden flyr. Jeg synes nesten det var bare noen få uker siden Marie ringte og sa at Maxi hadde fått 8 valper. Men når jeg tenker etter har det jo hendt en hel masse - vi har vært med på Unghundmesterskap både i Danmark og Norge, vært på en drøss med jaktprøver, Vimsa har blitt Viltsporchampion, gått lydighetsprøver - hrrrmm - kremt!, gått sikkert en million turer og ikke minst så har Vimsa blitt mamma til 7 flotte valper.

Idag har jubilanten bedt om å feire dagen med det morsomste i hele verden - nemlig jakttrening. Og når Vimsa vil noe - ja da blir det som regel sånn :-))

Her kommer to av mine favorittbilder av henne fra valpetiden i Bälinge . Tusen takk Marie for at jeg fikk denne vidunderlige hund!

 

29.10

Idah har vi vært på retrieverutstilling i Eidangerhallen der jeg stilte Agnes, Maria stilte Argo og Bente og Tore kom og stilte Gullit. Agnes og Gullit stilte i Unghundklassen mens Argo var eneste labrador hannhund i bruksklassen.

Tore og Gullit var først av våre inn i ringen. Tore er ingen erfaren utstiller, men han gjorde en bra jobb med Gullit og til neste gang har han plukket opp enda noen småtriks for å vise ham enda bedre. Jeg er jo ingen superhandler selv! Gullit fikk en Very Good av dagens dommer Marit Sunde.

Så var et litt venting før et var Argos tur. Maria har trent en del utstilling med Argo og viste ham flott! Han sto så fint og logret med halen - det har vært vanskelig å få ham til det i en ring tidligere. Men det ble en ny Very Good, og jeg vet at Maria ikke var helt fornøyd med det.

Så var det Agnes da - etter enda litt venting. Hun travet fint i ringen og sto fint foran dommeren for å bli beundret. Dommeren slo ned på at hun er noe hasetrang og gav også henne en Very Good. Det er en velig bra premiering og man har nok ikke helt justert seg inn på de nye betegnelsene, men om man leser kriteriene for å få en VG - så det er en meget bra hund! Man vil selvsagt gjerne ha en Excellent - og det får vi - det ver jeg overbevist om!

Agnes - foto: Bente Jorunn Harstad

14.10

I ettermiddag har jeg vært på bevegelig viltsporprøve med både Sudden og Agnes hos dommer Bjørg Halldis Flatin i nydelig høstvær. Agnes fikk første spor, hun startet litt forsiktig for jeg er helt sikker på at hun fikk et ferskspor i nesa direkte etter oppsparket. Dette fersksporet var selvsagt veldig interessant, men jeg bare holdt igjen i lina og etter noen meter slapp hun fersksporet og bare konsentrerte seg om blodsporet. Hun går spor på samme måte som mamma Vimsa, konsentrert og rolig. Sporet gikk i veldig varierende terreng, på tørr skogbunn, på fjell, på høyt grass og lavt grass og lille frøken gikk like fint og tok alle utfordringene på strak pote. De siste hundre metrene gikk sporet på en bred sti der folk lufter hundene sine, jogger og rir med hest, og selv om vi ikke møtte noen mens vi sporet, er det helt klart at det lå mye spennende lukter der. Men Agnes sporet så fint så, lot seg ikke affisere men jobbet seg videre og fant kløven i slutten av sporet. Hun fikk skryt av dommeren for jobben hun gjorde - det var jo veldig gøy for meg. Agnes var i grunnen veldig fornøyd med seg selv allerede hun og tøffet rundt med kløven i munnen.

Så var det Suddens tur og han startet kjempefint, gikk rolig og konsentrert han også. Etterhvert forsto jeg at det hadde vært dyr i sporet hans også, og dommeren mente at en elg hadde elget seg innpå sporet vårt. Sudden hadde ikke helt lyst til å slippe elgsporet helt, så mens han gikk viltsporet og hadde absolutt kontroll på det - tok han et og annet "slag" bortom elgsporet - bare sånn for å sjekke:-) Suddens spor gikk for det meste på knusktørr skogsbunn, ikke det letteste underlaget - men han gikk veldig bra. På slutten av sporet gikk vi over på underlag med høyt grass før vi igjen havnet inn i tørr barskog hvor Sudden fant kløven oppi en haug med tørrkvist. Flinke gutten det!

Det ble en 1.premie på begge to - veldig bra det altså! Jeg er utrolig fornøyd med dem selvsagt - flinkeste labbene det!

04.10

I ettermiddag kastet jeg bare hundene i bilen rett etter jobb og dro på fellestrening med retrieverklubben for å rekke litt trening hvertfall før det ble for mørkt. Det var walk-up på jordene hos Janicke hvor Bjarne luftet dummy-launcheren så det var full fart.

Agnes fikk starte, men jeg holdt den unge damen i kobbel da jeg ikke ville at hun skulle knalle og enten ødelegge for andre eller komme i noen som helst konflikt med en annen hund om en dummy. Det gikk ganske bra, men det var litt uvant og vanskelig for henne å markere ordentlig på de dummyene som ble skutt fra launcheren. Det gikk mye bedre med de som ble skutt fra den modifiserte rifla og hun fikk da hentet et par stykker.

Etterpå hentet jeg Vimsa og hun gikk veldig bra idag - markerte flott, satt stødig og gikk fint på linja. Verdens beste - som vanlig !

Etterpå tok jeg med mine tre og gikk en tur i mørket - med hodelykt da det var blitt helt mørkt. Jeg gikk gjennom skogen og skulle gå snarveien over noen jorder på hjemveien - vi hadde ikke spist noen av oss og alle 4 var sultne. For å komme fra skogen og over på jordene må en liten bekk forseres - vanligvis helt problemfritt. Men i mørket hadde jeg rotet meg litt ut av kurs og måtte over bekken på et litt annet sted enn der jeg pleier. Jeg tenkte ikke så mye over det, bare satset for å hoppe over. Men i det jeg hopper, glir jeg i søla og går bokstavlig talt på trynet ned i bekken!!! Ny rekord - selv for snublefot! Jeg kommer meg opp igjen og må vasse litt oppover i bekken før jeg kan komme meg "trygt" over på den andre siden og opp på jordet. Som jeg så ut - ikke bare var jeg sølete - jeg var innsmørt i tjukk gjørme på buksa og anorakken, våt som en kråke og fly forb...! Da jeg kom meg i bilen fikk jeg se meg selv i speilet - det så ut som om jeg var på øvelse med Telemarksbataljonen - hele fjeset var fullt av søle - bare det hvite i øynene syntes! Jeg måtte ta av meg buksa og ta på meg en regnbukse jeg har liggende i bilen, og jeg var så kald at selv regnbuksa føltes deilig og varm!

På toppen av det hele fant Sudden og Agnes noe gugg som de spiste på - da klikka jeg nesten i vinkel! Så de fant det særs tilrådelig å komme på flyvende flekken - mor var ikke i sitt beste humør. Men nå har jeg dusjet, vi har spist og klærne går noen nødvendige runder i vaskemaskinen, så da kan jeg le av hele episoden! AT det går an :-))

02.10

Etter jaktprøven forrige helg har vi egentlig bare kost oss, gått turer og trent veldig lite. Men i dag var det på'n igjen - denne gang med spor. I går ettermiddag la jeg et par spor som Sudden og Agnes gikk hvert sitt av i formiddag. Mye festlig man kan finne på på en lørdag kveld, hehe!

Sudden startet bra og gikk veldig sikkert og nøyaktig ganske lenge - til han fikk litt problemer med ferskspor tror jeg. Eller - han hadde ikke problemer , det var det jeg som fikk :-). Jeg sto bare stille og ventet på at han skulle ta opp blodsporet igjen - men han synes at de ferskere - jeg antar rådyrsporene, var mye mer interessante. Til slutt ble jeg lei og sa NEI og søk spor - og da avbrøt han øyeblikkelig og gikk videre på det opprinnelige sporet. Grrrr.... Han gikk deretter fint fram til kløven den lille filuren!

Agnes gikk et klokkerent spor - men det kan jo godt hende at det ikke var noen forstyrrende ferske lukter i hennes terreng da. Hvertfall gikk det strøkent og hun fant kløven helt greit. Sporene var da 16 timer gamle, så det var bra jobba av begge to synes jeg.

På søndag var det mamma Vimsas tur til å starte på jaktprøve, og hun ble helt ellevill da hun forstod at NÅ var det hennes tur. Hun synes det nok blir litt vel mye fokus på Agnes tror jeg! Vimsa kunne jobbet hver eneste dag tror jeg, en riktig liten arbeidsmaur er hun!

Vi startet i par nr. 2 for jeg skulle hjelpe til på prøven etterpå. Prøven startet med fri ved fot noen meter bort til dagens første oppgave, en dobbeltmarkering på land der hundene skulle hente hjem en hver. Vimsa var første hund ut og skulle hente hjem den først kastede fuglen, en fasan. Hun freste avgårde og kom hjem med fasanen relativt greit. Når makkerhunden hadde hentet inn anden sin, bar det framover etter skytter til en liknende oppgave. Nå skulle Vimsa være hund nummer to og måtte vente på makkerhunden. Vi ble plassert bak en stor tue med sola midt i ansiktet og noen trær rett i siktet, så det var ikke så lett å se markeringen. Men jeg sendte henne da ut , hun leita en stund men så kom hun med anda lovinda!

Så var det etter skytter ned til vannet og hundene fikk hver sin dobbeltmarkering, en på vann og en på land, der landmarkeringen ble kastet først. Vimsa var første hund og jeg lot henne velge fugl selv. Det var ingen bombe at hun valgte vannet, hun kastet seg uti og kom tilbake og leverte anda i hånd. Mens hun var på vei inn, stilte jeg meg i linje med landmarkeringen sånn at jeg bare kunne sende henne uten flere viderverdigheter som forflyttninger. Jeg pekte og sendte henne - og hun hadde ikke glemt markeringen, det var rett på og hjem i hånd - flinkeste Vimsa!

Etter å ha ventet på at makkerhunden skulle bli ferdig bar det videre til dirigeringsoppgaven. Den var ikke så lang, men viltet lå oppå en liten knaus og man "mistet" hunden litt da det var en dump rett foran knausen. Men Vimsa løste oppgaven fint, opp på knausen og fikk vittring av fuglen litt til venstre med en gang - supert!

Siste oppgave var feltsøk, et passe stort felt med 12 vilt. Det lå fasaner helt ytterst, ender i midten og kaniner nærmest - veldig lett å se hvor hunden hadde vært etter hva den plukket inn. Vimsa var igjen først i ilden, jeg sendte henne ut og til høyre - hun sprang langt ut og kom tilbake med en fasan - altså hadde hun vært i ytterkant av feltet. Neste gang sendte jeg henne midt på - hun sprang ut, fikk vittring ganske raskt og kom inn med en and. Neste gang hun skulle ut, skulle jeg sende mens makkerhunden var på vei inn. Han kom fra høyre, så jeg sendte henne ut i venstre del av feltet. Hun fikk også her ganske raskt vittring og kom inn med en and. På hjemveien så jeg at hun hadde nesa med seg og fikk vittring av et vilt. Så når jeg sendte henne ut neste gang, sprang hun direkte bort dit og kom hjem med en kanin. Deretter ble vi stoppet da dommeren hadde sett nok og vi gikk fri ved fot ganske langt ned til der vi startet prøven. Jeg var utrolig fornøyd med henne, hun kunne ha vært mer direkte på de to landmarkeringene men ellers hadde hun gått en strålende prøve. Jeg hadde et stort håp om en førstepremie.

Dommeren skrev ferdig kritikken og kom så bort for å gi oss en muntlig kritikk. Hun ramset opp de forskjellige oppgavene, pekte på at landmarkeringene som kunne vært noe mer presise, ellers var det bare positivt helt til feltsøket. Vimsa fikk kritikk for at hun ikke hadde dekket feltet i dybde og bredde!!!! Jeg protesterte og sa at hun hadde plukket en fasan - som lå i ytterkant - men nei det var ikke tilstrekkelig. Men jeg var da på premielista da - kom ikke her liksom. Jo mornings - DET forstod jo jeg også - men jeg har vært med såpass lenge at jeg forsto godt at dette ikke ville bli noen 1.premie nei!

Jeg forstår det virkelig ikke - Vimsa plukket det viltet hun kom over - skulle hun gå gått fra det nærmeste viltet for å komme i ytterkant?? Dette er ikke rimelig - vi VIL jo at hunden skal plukke det viltet den finner - dette er jo et fritt søksarbeide og ingen dirigering! Og hvorfor i hule hytten ble vi stoppa etter 4 vilt hvis dommeren mente at hun hadde dekket for dårlig - da kunne hun jo bare bedt meg om å sende en gang til??? Jeg forstår det ikke - og hvis noen har en god forklaring på det så vennligst si fra til meg! Vimsa er veldig god på feltsøk hun og hadde garantert plukket inn alle de fire siste viltene - uten problemer!

Jeg mener meg bestemt å bli nedvurdert fordi jeg har en "vanlig" labbe og ingen fasanrakett og det synes jeg både er trist og ufattelig provoserende. Man skal ikke bli møtt med en forutinntatt holdning, men skal bli bedømt på den prestasjonen man gjør. BASTA!!! og grrrr.....

24.09

I dag har det vært jaktprøve i avdeling Vestfold nærmere bestemt på Håsken. Både Agnes og Argo var påmeldt og Maria og jeg har trent en del i det siste for å spisse formen. Jeg og Agnes hadde start nummer 1 i dag for dommer Arnulf Hustad og Maria og Argo fikk start nr. 6 - deilig å skulle gå såpass tidlig.

Prøven begynte med en landmarkering, ikke så lang og ut på åpent felt. Agnes satt fint og oppmerksomt og sprang ut på min kommando. Jeg var kanskje litt forsiktig i stemmen, for hun hadde ikke verdens største fart ut - men fant dummyen med en gang og kom fint inn. Så litt fri ved fot noen meter fra til en ny landmarkering, denne gang var nedslaget i skjul. Jeg var litt mer bestemt med kommandoen og nå sprang hun ut med større selvsikkerhet og fart. Hun hadde markert fint og kom tilbake i fin fart og leverte i hånd.

Så gikk vi videre til en dirigering ut på myra, ikke så lang - som gikk strålende. Rett ut og rett hjem - yess! Deretter videre fri ved fot til vannet der vi fikk en vannmarkering sånn halvveis i skjul bak en liten gressøy. Igjen satt hun fint heldigvis - hun har nemlig vært litt "lett i rumpa". Hun sprang ut langs vannet ut mot markeringen, kastet seg i vannet og kom fint tilbake og leverte ør hun ristet seg. Så kom en ny vannmarkering - en lang denne gang. Jeg sendte henne og hun løp ned til myrkanten hvor hun ble stående og se spørrende på meg "SÅ langt?" Ikke vet jeg hvorfor hun plutselig stusset litt for hun kaster seg vanligvis SVÆRT villig i vann, men det var nok situasjonen tror jeg. Hvertfall hoppet hun uti når jeg gav ny kommando uten noen flere viderverdigheter.

Til slutt var det feltsøk, et stort felt med 6 dummies. Jeg sendte henne ut og hun begynte i litt forsiktig stil. Men hun fant en dummy nesten direkte og kom tilbake med den. Jeg sendte henne ut igjen og hun sprang avgårde i fin fart - hun er veldig vâr for mitt stemmebruk - det oppdaget jeg hvertfall. Etter en stund kom hun tilbake med enda en dummy og jeg sendte henne ut igjen. Hun sprang ut - og søkte litt rundt der hun hadde funnet den første dummien - typisk urutinert. Etter hvert kom hun seng videre ut men fant ikke noe og hun kom innover mot meg litt spørrende. Jeg fikk sendt henne ut i feltet igjen og hun sprang rundt en god stund - var langt uteogså men uten å finne noe. Så hun kom inn til meg igjen og jeg satte henne ned og klappet henne litt oppmuntrende før jeg sendte henne ut igjen. Det samme gjentok seg nå - hun søkte litt rundt der den første dummien ble funnet før hun jobbet seg utover i feltet igjen - dog uten å finne noe. Så etter en stund sa dommeren at jeg skulle kalle henne inn og prøven var over for vår del.

Jeg er veldig fornøyd med debuten vår, selv om jeg vet at hun kan gå kjempefine feltsøk også. Men med urutinerte hunder vet man aldri og det viste seg idag. Jeg er kjempefornøyd med henne, hun gjorde veldig mye bra og at hun ikke holdt hele prøven idag - det kan jeg leve med. Det kommer flere prøver og neste gang kan det hende det går enda bedre.

Argo derimot - han gjorde en super prøve! Han misset av en eller annen merkelig grunn den første markeringen, men ellers gikk han som søren! Han gikk et veldig energisk feltsøk og tok for seg av terreng og apporter - det er virkelig et supert "trøkk" i ham! Maria jobbet også bra og førte ham fint - hun var også debutant i dag! Og debutantene slo til med en velfortjent 1.premie - gjett om jeg var stolt?? Gratulerer så mye Maria og Argo!!

06.09

I øsende regn og blåst har Argo og Agnes idag klart kvalikprøven i jakt og er klare for å starte på jaktprøve.

04.09

I helgen har det vært Retrievermesterskap i jakt i Sandefjord. Jeg hadde ikke meldt på verken Vimsa eller Agnes, da begge to akkurat har hatt løpetid og jeg vet av erfaring at Vimsa blir skinndrektig etter et løp. Etter forrige løp ble Agnes også veldig rar, det virket som om hun var blitt både døv og blind og uten luktesans, så jeg meldte ikke henne på Unghundmesterskapet. Men hun er så kvikk som bare det, så hun kunne sikkert ha klart seg bra. Men sånn er det - gjort er gjort!

Men Maria og Argo hadde meldt seg på, etter litt aktiv overtalelse, og gjorde en fin figur. Maria er tøff synes jeg, det er ikke alle som hadde turt å debutere i et NM!!

Mesterskapet var lagt opp som en working test med 6 poster, bare markeringer av varierende vanskelighetsgrad. Argo klarte alle postene uten å få noen nuller, det er kjempebra. Han gjorde alle markeringene på en overbevisende måte, men han tulla og kjekket seg litt på innkomstene. Han tok noen unødvendige æresrunder, sjekket ut et par tilskuere og var bortom og titta litt på en kaster. Det er ikke så rart, for dette var en helt ny situasjon for ham med så mye folk rundt - sånt skjer når de er unge og uerfarne. Men ikke desto mindre var det kjempeirriterende, for han KAN jo så mye bedre! Han samlet sammen totalt 93 poeng av max 120 - det er fullt godkjent. Vi gratulerer med innsatsen og fint resultat!!!

Her er noen bilder av Maria og Argo på et par poster

Her på vei til post 1

Sitter fint og venter

Full fart på post 4

Og fint inn med dummien

Den ene dommeren hadde sagt til Maria at hun hadde et veldig god markør i Argo, og jeg kunne vel ikke sagt det bedre selv!!!

28.08

I går var Kanutten på ferde igjen i Finnmark, Lakselv nærmere bestemt - og slo til med en 1.premie i åpen klasse i jakt! Vi bøyer oss i støvet og gratulerer henne og fører Bjørg Ørmen - hurra for dere! En kjempeflott prestasjon synes vi!!! Som om det ikke var nok, har radarparet vært på ferde i dag igjen og fått nok en flott 2.premie. Det må man kalle fin uttelling altså.

Her hjemme har vi vært på retrieverens dag i Tønsberg der det kom mange mennesker og hunder. Det var lagt opp til en uoffisiell utstilling og litt lydighets- og jaktoppvisning. Vimsa har vært "demohund" i lydighet der hun viste litt lineføring og så hopp i alle klassene fra klasse I til elite. Hun synes det var kjempefestlig og viste seg fra sin beste side. På jaktoppvisningen ble det bare et par markeringer og en dirigering - det gikk greit men jeg følte vel at selve opplegget ble litt mangelfullt.

Var jeg ikke flink da ??

Sudden har vært på sjarmerunde til damene i kiosken og fått tiggd seg til vafler og hilst på mange koselige mennesker.

Jeg hadde meldt på Agnes til utstillingen bare for treningens skyld, og det ble trening i venting så det holdt. Jeg har ikke akkurat verdens største tålmodighet når det gjelder utstillinger, jeg synes det fort blir kjedelig. Det var en drøss med goldens og flatter, så det var ikke vår tur før nesten alle hadde gått hjem! Men Agnes fikk en kjempeflott kritikk av dagens dommer, Nina Skjelbred, ble BIR og tilslutt 3.BIS! Hun slo - la meg se: null andre labber da hun var eneste Labrador , hehe! I BIS ringen ble vi slått av 2 champions, men vi var fornøyde vi - fikk en masse fine premier og en fin ringtreningsøkt på toppen!

21.08

Idag gratulerer vi Sudden-datteren Kanutten og Bjørg Ørmen med en fin-fin 2.premie i AK i jakt! De var veldig nærme en 1.premie etter en flott gjennomført prøve. De har reist helt opp til Finnmark på ferie og passer samtidig på å få med seg et par prøver der oppe.

Vi andre som er igjen her hjemme trener på så godt vi kan. NM står snart for døren og Maria og jeg jobber med å få Argo i best mulig form. Jeg har ikke meldt på mine to jenter. De har akkurat hatt løpetid begge to, og jeg vet av erfaring at Vimsa blir ganske treg etter et løp og Agnes var ikke seg selv rett etter forrige løp hun heller. Så NM får gå uten oss - veldig synd, men sånn er det med tisper. Det passer aldri at de løper!

I formiddag gikk jeg et spor med Agnes, det var 16 timer gammelt. Første del av sporet gikk veldig bra, men så støtte hun på ferskspor tror jeg, og ble veldig opphengt i det. Men hun kom seg videre og fant kløven - veldig fornøyd selv. Jeg er også fornøyd, hun har ikke gått så mange gamle spor så med litt flere spor "på baken" håper jeg å kunne starte henne i høst.

10.08

Det går fortsatt ganske rolig for seg i heimen, selv på løpetid dag 13! Sudden prøver å sjekke opp Agnes når de er ute, han byr opp til lek, frister med veldig artige pinner , leker gjerne sisten osv. Hun synes dette er styrtfestlig og sier jatakk med begge forpotene – men når han kan tenke seg noe mer blir hun virkelig rasende! Hun liker ikke å bli lurt sier hun ganske klart og tydelig. Så står han der da stakkars, det er nesten så jeg synes synd på ham.

Agnes har vært på ferde igjen - nå med et helt nytt design på slippers! De blir ikke helt gode å gå på etterpå da ca 25 % av den bakerste delen er vekk – men sånt er bagateller synes hun. Jeg lå på soffan og så på tv da det plutselig ble noe veldig interessant på innsiden av øyelokkene, og mens katten sov – modifiserte Agnes mine nyinnkjøpte slippers. De var heldigvis ikke så dyre – så jeg ble ikke like forb… som da hun knertet hælkappen på mine nye joggesko til kr. 1800! Det så litt rart ut med joggesko som var åpne bak kan jeg si.

Ellers flyter det på som vanlig, vi trener og går turer og koser oss. Vimsa er virkelig i sitt ess når det trenes - hun kunne holdt det gående i mange timer tror jeg. Det er så morsomt å se henne når hun jobber i vann, hun logrer som besatt så det ser ut som om hun har propell montert på rumpa - godjenta!

03.08.11

Nå var den jammen lenge siden jeg har vært her inne og "årna"! Får skylde på sommer'n eller no'. Men hvertfall - vi lever i beste velgående og koser oss i sommervarmen. Nå har det jo ikke akkurat vært knallvarmt tidligere i sommer, men en veldig bra "hundesommer" synes jeg, stort sett oppholdsvær, grei temperatur og en liten regnskur i ny og ne. Akkurat nå er det kjempevarmt, nesten for mye av det gode - men de svarte vennene ligger kjølig og svalt i kjellerstua om dagen og morer seg med å bade når vi går tur. Så de lider ingen nød om noen skulle tro det - hehe!

Vi trener på så godt vi kan, og jeg synes det går bra. Agnes har stadig fremgang, hun synes jakt er rasende festlig og hennes største problem er å klare å sitte stille til det behager hennes - etter hennes mening - noe treige eier å sende henne. Agnes "Knall" Pettersen !!!

I forrige uke fikk både den svarte knallersken og hennes mor løpetid begge to - så nå blir det tøffe tak for stakkars Sudden! Foreløpig går det helt greit, han sjekker hvordan det ligger an på begge to innimellom, men ikke mer enn det. Og på søndag gikk vi tur sammen med Gro og hennes borderflokk, så da var det 4 tisper og 3 hanner som freste rundt - uten noe bråk av noe slag. Ikke verst av 3 kjekke gutter det - være så greie med 2 løpetisper .

Agnes har aldri lidd av dårlig selvtillit, men nå når hun løper har hun fått det for seg at hun er Dronningen av Saba tror jeg. Hun er blitt så eplekjekk att - freser til stakkars Sudden hvis han skulle snuse for lenge på henne så jeg tror at han sterkt vurderer å kontakte det nyopprettede Krisesenteret for Menn!

Agnes bare elsker å svømme - hun er så rar, bare legger på svøm og svømmer fram og tilbake i evigheter hvis det ikke skjer noe annet. Innimellom er hun oppe og rister seg der jeg sitter og så er det på'n igjen. Jeg har forstått at det MÅ ristes der jeg sitter, det gjør alle 3 - så ofte er jeg nesten like våt som de er. Og bader jeg sammen med dem, har jeg full jobb med å holde dem fra livet. Både Vimsa og Agnes synes de må redde den stakkars eieren sin, de synes jeg svømmer puslete antagelig. Og da blir jo resultatet lange røde striper nedover armer og ben - det er ikke deilig!! Sudden er mye fredeligere sånn, han svømmer ved siden av meg han - mammas gutt.

09.07

Idag har vi trent sammen med Maria og Argo og Bjørg og Lottemor og Kanutten. Først la vi ut et stort felt med masse dummies og begynte med Lottemor, Argo og Agnes som sto på linje og som ble sendt ut annenhver gang. Agnes gikk bra, hun var over hele feltet og søkte bra. Når hun hadde hentet inn 4 stykker hadde hun en liten downperiode der hun spurte meg om hjelp. Men jeg bare sto helt passiv og etter litt hopping og andre forsøk på å få meg igang, skjønte hun at ingen ting ville skje fra min side - og hun fortsatte å jobbe i feltet! Hun var langt ute og jobbet fint lenge før hun kom tilbake med funn. Håper hun husket at det eneste som lønner seg, er å lete selv :-)

Både Vimsa og Sudden gikk bra felt idag også, Sudden har veldig langt ute og plukket et par "bonusdummies" der ute , dvs. en fasandummy og en kanindummy. Vimsa rensket resten av feltet og gjorde en kjempejobb idag.

Vi avsluttet med et par markeringer og en dirigering ut i samme område, og dette gikk også bra. Vimsa fikk en "spesial"-oppgave med dummy 90 grader ut il venstre . Og idag hadde hun tatt på seg ørene sine, hun lystret fløyte og håndtegn supert!

Ellers er det mye bading for tiden for den svarte trioen - alltid veldig polulært. Vi er ute og går til langt på kvelden, det er så deilig ute nå - lenge lyst, og masse bær og sopp i skogen som kan plukkes. Agnes er selvoppnevnte spilloppmaker - hun plager vettet av de andre to helt til de blir med på leken - da gjelder det å passe beina sine når den gjengen kommer rasende gjennom skogen! Det er nesten livsfarlig å bøyse seg for å knytte skolissene også - enten får en en hoppende labbejente mitt i rattata så jeg flakser bortover i lav høyde - eller så kommer hun og slår inn nesa på meg før jeg blir rundslikket i ansiktet - hei og hå! Ikke kjedelig med henne i nærheten.

I går gikk vi tur sammen med Gro og hennes 4 border collies. Agnes forsøkte seg på opptaksprøve i i "border collieing" - hun klarte springe rasende fort - delen men strøk med glans på gjetingdelen - hehe. Hun sprang rundt som en gal helt til hun fikk kjeft av Jina, da kom hun hoppende tilbake til meg for å sladre før hun flakset avgårde igjen. Takk og pris at vi ikke møtte noen andre! Gøy hadde hun det - og hun var nok ikke den som løp minst den kvelden, det er sikkert!

02.07

De siste dagene har jeg trenet et par motiverte feltsøk til med Agnes, og jeg synes det går veldig bra. Hun fyker ut og langt ut også, så jeg tror at jeg har klart å rette opp tabben min - heldigvis. I går var vi og trente i Håsken sammen med Maria og Argo. Vi hadde lagt opp til en "min-jaktsti" og alle bikjjene gikk bra. Etterpå hadde vi sending over vann, og det gikk også veldig bra. Takk og pris har jeg ikke samme problemer med dirigering over vann med Agnes sånn som jeg hadde med Vimsa!

Idag har Agnes fått et spor igjen, det ble ganske kort men var til gjengjeld 7 timer gammelt. Hun fikset det fint og fulgte sporet nøye og i behagelig fart. Hun minner meg veldig om Vimsa i måten å spore på, og det er jo ikke noe minus.

På kveldsturen i dag fant jeg en masse markjordbær og så plukket jeg en helt pose med kantareller - det er tidlig altså. De ble fortært til kvelds og var kjempegode! Det er så deilig ute nå i de lange lyse sommerkveldene, vi får aldri somla oss til å dra hjem før langt på kvelden. de 3 elgene "våre" støter vi på fra tid til annen, tydelig de har slått seg til i området noen dager - Nøtterøy om sommeren er jo et fint feriemål!

28.06

Idag gjorde jeg som jeg fikk råd om av Marie, la et motivert feltsøk for Agnes. Og hun responderte strålende og som jeg håpet på - hun freste rundt og plukket inn !

Jeg hadde egentlig tenkt å gå en tur med innlagt trening, men 3 store elger midt i stien fikk oss på andre tanker. Vimsa tøffet seg litt og bjeffet mot elgskaren, og jeg så at den ene satte lite pris på å bli kjefta opp. Så jeg fant det tryggest å treffe oss tilbake og gå stille og rolig tilbake. De springer fort selv om de er store, elgene og sparker gjør de også!

Verdens beste Vimsa!

 

25.06

Idag har Agnes først gått spor, 5 timer gammel og ganske langt. Hun jobbet iherdig og kom seg fram til slutten, litt problemer i et par vinkler men ellers bra. Grunneieren hadde hogd i sporterrenget vårt, så det var ikke så lett å ta seg fram. Etterpå ryddet jeg litt så det hvertfall går an å få til et par spor der. Jeg hater når det hogges i skogene der jeg går altså, det blir så mye ugreie!!!

På kvelden dro jeg opp i Håsken og trente litt med alle 3. Først sendte jeg Agnes over vannet på en vanndirigering, og hun svømte fin-fint over uten å nøle. Så fikk de noen vannmarkeringer alle 3 - alltid like populært ! Så prøvde jeg en fremadsending med Agnes på samme avstand og sted som åpenklasse og elite hadde på klubbmesterskapet og hun gikk spikrett ut og fant dummien med den største selvfølgelighet - hurra!
Men så skulle jo klomsa Pettersen utfordre en da sikkert litt sliten Agnes med et feltsøk ! Det gikk jo ikke så bra på klubbmesterskapet og da må det jo trenes må vite. Det gikk jo som det måtte og som egentlig burde vært åpenbart - selv for meg - det gikk dritt! Til slutt ville Agnes ikke gå ut i det hele tatt. Så måtte jeg ringe til Marie da - for å beklage meg og spørre om gode råd, godt jeg har gode og fornuftige venner!

Idag har det virkelig gått i hundeogfemti her! Først var jeg og Sudden i Sandefjord og gikk lydighet i klasse I. Vi hadde start nr. 5 og kom inn på første fellesdekk. Der tok det ca 2,3 sekunder fra vi hadde gjort helt om - til 3 av 5 hunder var i full lek i ringen! Hei og hå!! Men Sudden lå trygt og godt han, men han hadde litt lange øyne på de andre som herja rundt. Dog valgte han å bli liggende, det var jammen godt gjort. Ellers var det vel ikke så mye å skrive hjem om på resten av øvelsene. Det var så mye som foregikk rundt ringen som krevde en labbegutts oppmerksomhet synes Sudden, så da ble det ikke så mye igjen til å følge med meg. På hoppet satt han og kikket bort i naboringen og da jeg fikk kontakt og kommanderte "hopp" - gikk han likegodt utenom hoppet - og nullen var et faktum. Det var den eneste nullen vi fikk, men det var ikke akkurat blendende karakterer vi fikk ellers - så det ble ingen 1.premie hvertfall.

Deretter dro vi rett opp til Håsken der det var klubbmesterskap i jakt. Jeg hadde bare meldt på Vimsa og Agnes, men komiteen hadde likegodt meldt på Sudden også - så da startet jeg alle tre.

Først ut var Vimsa i elite. Hon hadde lagt igjen ørene hjemme tror jeg, for de fungerte i hvertfall ikke i Håsken! Hun hadde en av de dagene der hun sier "takk for at du kjørte meg - men nå greier jeg meg selv forstår du"! Så hvis jeg blåste og sendte henne til venstre, gikk hun videre ut eller til høyre! Veldig festlig, jeg hadde lyst til å frese over vannet og fortelle henne ett og annet!!! Selv var hun veldig fornøyd med seg selv - hun er god på det!

Sudden fungerte bra, han gjorde som han skulle bortsett fra att han var utrolig treg ut i vannet på den ene markeringen der han måtte ut i vannet og så opp på land på den andre siden. Men når han endelig kom seg uti, gikk resten fint. På feltet var han også utrolig omstendlig og treg -men ellers gjorde han det bra og fikk en 3.plass.

Agnes hadde alle varianter, hun fikk 20 poeng på vannmarkeringen som var helt nydelig, til å knalle så det sang på en landmarkering og være helt utrooolig treig på feltet. Men blåbærklassen gikk til slutt og hun hadde ventet absolutt hele dagen, uten at jeg skal unnskylde meg med det. Men med unge og urutinerte hunder kan det spille en rolle tror jeg. Broder Argo gjorde det bra, han ble nr. 4 med en fin-fin poengrekke.

14.06

Idag var jeg veldig seint ute til fellestreninga i Håsken og kom dinglende idet alle de andre dro hjem. Men jeg har masse å trene på alene jeg, så det gikk fint. Først tok jeg med Agnes og trente litt sidedirigering i lysløypa. Hun var helt i gassen, og freste i vei med en gang jeg viste med hånda! Hoi - rett ut til riktig side i full fart :-)

Så tok jeg med alle tre på den lille myra og den var blaut altså! Der kjørte jeg litt markeringer, og det gikk så vannspruten sto. Alle tre var flinke idag, Agnes og Sudden fikk doble markeringer og Vimsa triple. Så gikk vi inn i skogen og jeg la et felt i høy blåbærlyng. Jeg sendte Agnes først, og hun freste i vei nesten før jeg hadde gitt kommando (egentlig knallet hun nok, hehe). Hun hadde høy fart men nesa med seg og plukka inn 3 stykker, hvorav også den ytterste, i løpet av notime. Vimsa plukka in resten, noe Agnes synes var dønn urettferdig.

Deretter gikk vi ned til vannet, og jeg la noen dummies langs vannet før vi gikk rundt viken og over på den andre siden. Der sendte jeg først Sudden på en vanndirigering, og han svømte fint over og kom tilbake vannveien med dummy. Så skulle jeg sendte Agnes, men hun var så gira at hun hoppa ut med en gang, svømte over i full fart, opp på land på den andre siden, fant dummyen og kom tilbake like raskt! Jabba!!

Da jeg skulle sende Vimsa, bandt jeg Agnes til et tre for å kunne konsentere meg om Vimsa. Jeg tok henne med et stykke inn i skogen og sendte henne derfra. Idet hun hopper i vannet, hører jeg et plask til. Og hva får jeg se - joda Agnes som svømmer i vei med bandet på seg og med et tre på slep! Hun er arbeidsvillig hvertfall !!

12.06

Agnes på myra

Vimsa koser seg i vannet

Agnes og Argo

 

Agnes, Argo og Sudden

09.06

I kveld har Sudden og jeg startet på klubbmesterskapet i lydighet i Tønsberg Hundeklubb i klasse I. Vi trenger litt ringtrening før vi skal starte "helt på ordentlig", pluss at det jo er moro å kunne være med selv om vi er på amatørstadiet - hehe. Først var det jo tannvisning og der fikk vi full pott. Deretter fellesdekk i 2 minutter med synlig fører. Sudden var nok litt treg på neddekket men han gjorde en formidabel fellesdekk må jeg si. Ved siden av Sudden lå det en ung Border Collie hannhund på 1 år, og han begynte umiddelbart å flørte litt med Sudden, tittet bort på ham og logret forsiktig. Etter ca 45 sekunder satte borderen seg opp, og 10 sekunder etter det begynte han å smyge seg bortover mot Sudden, lavt krypende, logret og vendte hodet vekk - SÅ underdanig. Sudden tittet bort på ham og logret vennlig, men lå musestille. Borderen kom nærmere og nærmere og jeg må tilstå at jeg fikk litt hjertebank for hva som ville hende. Tilslutt lå borderen snute mot snute med Sudden, logret og ville innynde seg - han var jo så søt. "Mora mi har gått hele 10 meter fra meg og du ser så stor og snill og trygg ut - kan jeg ligge her hos deg" så det ut som om han sa. Og Sudden var akkurat det - trygg der han bare lå og viftet vennlig på halen og lot unggutten ligge der. Men da kom eieren bort og tok bordergutten vekk - og Sudden lå fremdeles. Jeg var SÅ stolt av ham - det synes jeg var jammen meg godt gjort!! Vi fikk dessverre ingen plusspoeng for dette, derimot trakk dommeren 1 1/2 poeng for øitt treg neddekk og så måtte jeg ha dobbelt kommando for å få ham opp igjen - hehe!

Ellers gikk han bra synes jeg , jeg tabbet meg på dekk fra holdt og så var han veldig sein på oppsitten på avstandskommanderingen - men ellers gikk han kjempefint. Vi fikk 158 poeng - og det med 2 x 5,5 poeng, så med litt mer struktur på hun som holder i kobbelet så er 1.premien innen rekkevidde.

06.06

Jeg var oppe klokka seks på morgenen og la spor til Vimsa før jeg dro på jobben på fredag. Hun fikk gå det i kveldinga, da hadde det ligget i solsteiken hele dagen, så hun fikk testet seg litt. Men hun kom seg gjennom og var veldig fornøyd med deg selv - som vanlig. Men hun gikk da bra, ikke noe å si på det selv om hun nok ble litt sliten på slutten.

På lørdag var Maria og jeg i Håsken og gikk gjennom prøveløypa fra torsdagen, så Argo fikk testet den han også. Agnes fikk reprise fra torsdagen, og denne gangen gikk feltet som smurt. Jeg hadde lagt ut en fasandummy og en kanindummy lengst ut, sånn at de virkelig fikk godt betalt for å gå langt ut. Ellers viste det seg tydelig at jeg må trene mer sitt og bli, for den unge damen tar ikke to øre for å knalle - og det så det synger! Ellers må jeg være lynkjapp med kommandoene, det har jo hendt at jeg har vært nødt til det tidligere også - hehe.

02.06

Idag hadde Bjarne fra jaktkommiteen invitert til en "liksomprøve" med jaktsti for avdelingen, kjempeflott tiltak. Jeg gikk med Agnes og hadde tenkt å gå med Vimsa etterpå, men det var så mange som kom at jeg måtte dra før det ble Vimsas tur. Men Agnes fikk prøvd seg, og det var jo det viktigste. Vi gikk fri ved fot og fulgte etter skytter et stykke før vi fikk en landmarkering. Denne kom veldig greit inn, hun markerte supert. Så gikk vi videre et sykke til og kom til feltet, der det lå ute totalt 10 dummies på 3 ulike nivåer . Feltet var i høy blåbærlyng og det var null vind der, slik at hundene fikk minimal hjelp med vittringen. Agnes forstod ikke helt tror jeg - hun gikk ut litt på måfå og slett ikke med den samme farta som hun pleier. Vi fikk inn 3 dummies, og jeg måtte etterhvert hjelpe henne kraftig i feltet.

Så var det et godt stykke etter skytter igjen til neste oppgave som var en dirigering på land. Denne løste Agnes fint og med bra fart. Så et langt stykke etter skytter igjen ned til vannet der jeg stilte meg ganske langt oppe på land. Men hun har ingen problemer med å gå i vann kan man si - hun flyr gjennom lufta og hopper langt ut. Den første gikk jeg ned til myrkanten og jobba med at hun skulle holde fast og ikke riste før avlevering. På den andre forsøkte jeg å jobbe henne opp der jeg sendte henne - men da la hun ned dummien for å riste seg først. Og dermed var "prøven" over. Jeg var veldig fornøyd med alt bortsett fra feltet, til og med fotgåinga var bedre enn jeg hadde trodd.

Her et bilde fra en trening for noen dager siden

I kveld har Sudden fått jobbe litt også, han og jeg har vært på lydighetstrening. Det kom kun 3 ekvipasjer, det var ju helt luksus med 1 instruktør på så få. Så vi har fått gått gjennom hele Klasse I programmet, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med Suddens innsats. Litt småplukk her og der selvfølgelig, men han synes det er moro og vil så gjerne!

Vimsa "stakkar" har ikke fått gjøre noe idag, men jeg skal legge et spor til henne i morgen tidlig som hun skal få gå på kvelden, så da håper jeg at jeg blir tilgitt! Tenk, selveste Dronningen - og så ikke få jobbe - pføy, sier hun!

27.05

Igår var Sudden og jeg på lydighetstrening igjen, og Sudden jobber på han! Han synes det er topp å ha alenetid med meg tror jeg, ellers er han jo "plaget" med de to jentene til daglig . Vi trente avstandskommando, innkalling, hopp over hinder og lineføring, og jeg synes det går bra. Ikke helt perfekt, men det bør lastes eier og ikke hund! Vimsa fikk også trent litt først og hun synes det er kjempefestlig så lenge det ikke er en dommer å se på mils avstand!

Jeg hadde lagt et par blodspor før lydighetstreningen, og Argo og Agnes fikk gå dem etter noen timer. Agnes gikk for det meste veldig bra, rolig tempo, men på slutten "slo" hun litt i sporet. Jeg tenkte kanskje at hun var sliten, for det var et ganske langt spor. Og det kanskje hun var, men da hun var kommet til rådyrskanken som lå i slutten av sporet, så vi ikke mindre enn 3 elgkuer mindre enn 100 meter unna. Så antagelig var det vittring eller spor av disse 3 flotte dyra hun hadde i nesa på slutten av sporet. Moro å se 3 elger på en gang, det er ikke hverdagskost !

Da vi kom hjem på kvelden, traff vi på enda et dyr - men et lite denne gangen. Bak en av bilene på parkeringsplassen traff vi på et pinnsvin. Bikkjene styrtet bort for å sjekke, og da rullet det seg sammen til en nålepute. Jeg synes pinnsvin er så fine, og får helt vondt i hjertet når jeg ser et flatkjørt midt i veien. Så at vi har et - eller kanskje flere, pinnsvin i nabolaget gjorde meg veldig glad.

Ikke fullt så glad ble jeg da vi skulle ut på tur i kveld. Da kom verdens kanskje mest irriterende hund - en japansk spisshund, en gneldrebikkje av dimensjoner, fykende ned til bilen der jeg holdt på å sette hundene inn. Vimsa gikk fram for å hilse, men jeg ropte på henne og hun kom snillt tilbake hun. Men da kom Helgenen frem - i en ikke så veldig helgenaktig skikkelse i form av en viss frøken Agnes! Svisj - så var hun ute av buret sitt, føyk bort til den hvite dustebikkja og klapret med tennene - riktig så eplekjekk med halen rett til værs! Når sant skal sies, så hadde Agnes og jeg samme oppfatning av den hvite - men det er ikke en oppgave for flokkens minstemann å jage bort en uønsket gjest. Men Agnes har selvtillit hun , og er ikke redd for å bruke den heller - hehe! Kråke!!

22.05

Vi har trent jakt både i går og idag, herlig synes hundene! Igår var Maria og jeg og trente vannmarkeringer, og det gikk veldig bra. Vi hadde med oss min nevø på 7 1/2 år som fikk lov å skyte med startpistolen, og man kan trygt si at vi hadde en veldig ivrig skytter - hehe! Vi sendte Argo og Agnes tvers over en liten vik av Molandsvannet og det gikk bra det. De svømte fint over, krabbet opp på land og henten dummien. Agnes var kjempeflink og gikk helt spontant vannveien tilbake, mens Argo er sin mors sønn - og ville helst gå landveien tilbake :-)

I dag var vi tilbake og nå også sammen med Bjørg og Ingrid og Hans med Kanutten. Idag la vi opp til et opplegg med 3 stasjoner, først en tilbakesending - "UT", så fulgte et feltsøk der de først plukket inn 2-3 stykker, før vi tok en eller to vannmarkeringer for så å fortsette på feltsøket fra en litt annen vinkel. Det gikk ganske bra for Agnes, bortsett fra at den unge frøken simpelten blånektet å sette seg på myra når jeg skulle sende henne "ut". Helt utrolig, for hun har absoluitt INGEN problemer med å velte seg i vanndammer eller fyke over myra i full fart - men å sette seg ned på rumpa der - "NO WAY" ! Men ellers gikk hun bra, plukket inn fra feltet og går villig i vann kan man si! Skytter hadde vi med i dag også, dog hadde han noen flere kvikklunsj og Cooli - pauser idag . Men jeg tror han gleder seg til å skryte for kompisene på skolen i morgen!!

19.05

Hei og hå - vi trener på! Og jeg synes det går bra faktisk. Agnes er veldig energisk og full fart for tiden, ordentlig moro å trene med henne. I går var vi i Håsken og trente med retrieverklubben der Nina var instruktør for kvelden. Hun hadde laget et bra opplegg for dirigeringtrening, og både Agnes og Vimsa gjorde det bra. Agnes kan sendes blindt ganske langt, men jeg trener mye med henne der hun går med ut og ser at jeg legger ned dummien før jeg sender henne tilbake når vi er ved utgangspunktet igjen. Rette linjer er nøkkelen har jeg lært!

Idag har jeg og hundene vært og trent sammen med Bjørg og Lottemor i Håsken. Først la vi ut et stort felt og lot småjentene hente annenhver gang. Agnes var ganske flink, hun gikk langt ut og hentet hjem 3 stykker. Men så begynte hun å surre, kom tilbake uten funn - så jeg måtte hjelpe henne igang igjen med å legge ut en dummy ganske nærme - uten at hun så det da. Hun fikk en bra løsning, og vi var fornøyde begge to. Vimsa og Sudden fikk plukke inn restene. Deretter trente vi litt vannmarkeringer, og Agnes jobbet bra. Vimsa gjorde et par veldig gode vanndirigeringer, hun var veldig lydhør på fløyta og svømte villig dit jeg dirigerte henne - juhuuu!

I kveld trente Sudden og jeg lydighet, og det gikk også kjempebra. Han synes lydighet er morsomt, og jobbet på som bare det. Vi har ikke trent lydighet på en evighet før vi tok det opp igjen forrige torsdag. Nå har jeg meldt oss på prøve, så da bare MÅ vi trene. Før lydighetstreningen la jeg ut to blodspor bak hundehytta, et til Argo og et til Agnes. Argo var ikke helt i spormodus, han jobbet veldig til og fra - men det siste delen av sporet gikk bra og han fant kløven. Jeg var ikke helt sikkert på om Agnes var sliten etter formiddagens jakttrening - men det var hun ikke. Hun gikk et veldig bra spor, rolig og fint og metodisk - virkelig bra. Det var et par litt vanskeligheter i sporet også, men hun fikset det flott. Nå er vi ganske slitne og fornøyde med dagen alle 4 - og synes det var deilig å kunne slappe av litt på soffaen resten av kvelden! Dvs. Vimsa ligger ikke i soffaen, der er det bare hundekurven hennes som telelr. Men vi andre tre slanger oss gladelig!

02.05

I helgen har vi hatt "valpetreff" med jakttrening. Valpestadiet er vel offisielt over for lengst, nå er det den søte ungdomstid :-) Det er vanskelig å få det til å passe for alle, Ragnhild kom helt fra Sverige med Bönan, Kåre med familie kom med Arnold og Maria kom med Argo - og så var det meg med Agnes.

Vi hadde to flotte dager i skogen, solen skinte og det var varmt og godt. Jeg synes vi fikk jobbet godt også, vi hadde linjetag, nærsøk, markeringer, vi trente litt på stoppsignal og klokka. På søndag hadde vi først feltsøk med dummies før jeg tok fra 3 fugler som jeg hadde tatt med. Først hadde vi litt markeringer med fuglene for å se om hundene ville ta vilt, og så la jeg ut noen små feltsøk med viltet. Det varierte litt med viltinteressen, men den var gjennomgående bra synes jeg. Noen var litt nølende, men med litt trening kommer det seg helt sikkert.

Jeg er veldig fornøyd med kullet, det må jeg si! Nå har jeg sett stort sett alle avkommene jobbe, og de er veldig arbeidsomme alle sammen! Veldig morsomt for meg å se!!

Tusen takk for at dere kom, jeg håper vi kan møtes igjen om ikke altfor lenge!

25.04

Sukk - påsken er allerede over! Og FOR en påske - det har vært 20 grader og strålende sol absolutt hele tiden :-) Trent har vi fått gjort også. I går var vi og trente sammen med Maria og Argo, Anne Marit med Lille og Java og Bjørg og Lotte. Vi kjørte 3 stasjoner med markeringer først etterfulgt av dirigering til de samme stedene en stund senere. Agnes var kjempeflink, veldig bra fart, stort sett ganske presis på markeringene og søkte fint og gikk fine rette linjer på dirigeringene. Sudden var også veldig flink, han kan mye den gutten! Og Vimsa da - hun fikk en 4-dobbel markering og spikret alle fire! Dessuten var hun pick-up dog for småttisene - en jobb hun tok med glede!

Idag har Agnes gått blodspor - årets første. Det var relativt langt, men ikke så gammelt og hun gikk det strålende. Veldig behagelig fart, nøyaktig og konsentrert - veldig lik mamma Vimsa!

21.04

I dag har vi benyttet det fine påskeværet til å ta en tur opp til Bjørg for å trene litt. Vi la opp treningen med 3 poster, der den første var markering med terrengskifte, den andre markering og den tredje var markering der hundene måtte svømme over en liten bekk. Vi kjørte de to ungdommene først og hadde 2 markeringer på hvert sted. Agnes markerte flott, taklet terrengskiftet uten problemer og kom tilbake og avleverte i hånd. Samme på neste post der markeringene falt på et jorde. Så var det markering over bekk - det var en ny erfaring. Men hun kastet seg uti det og kravlet seg opp på den andre siden, fant dummien og pluppet util vannet igjen med dummien før hun etter litt utforsking kom seg opp og avleverte i hånd uten å riste seg.

Etter at Lotte hadde vært gjennom samme postene, sendte jeg Agnes ut på dirigeringer til de postene hun hadde vært på før. Og dette gikk også veldig bra - til og med over bekken! Veldig moro og bra jobba av den lille kråka!!

Her kommer hun i fint driv inn med apporten

Og her dukker hun opp fra bekken

Så var det Sudden, som gjorde de samme postene som småjentene- og han gjorde en solid innsats idag. Han gikk veldig flott på dirigeringene, og markerte kjempebra.

Her er han i fint driv

Til slutt var det Dronninga selv da - selveste Vimsa! Hun fikk lengre avstander og doble markeringer på posten med terrengskiftet - og hun markerte strålende i kjent stil. Dirigeringene gikk også fint - hun var lydhør og fin på fløyta også. Det er jo ikke alltid det behager henne å høre på den :-))

Her er hun på vei inn

Etterpå gikk vi tur og jeg tror helt sikkert at hundene badet minst 20 ganger underveis. Det er jo så delig vann jo !!

19.04

I kveld har vi fått trimma lårmusklene på en tur til bygdeborgene på baksiden av pukkverket på Nøtterøy. Jeg liker å ta en tur dit iblandt, synes det er interessant og spennende å se på disse byggverkene fra folkevandringstiden fra år 500 eller noe rundt den tid. Selv om mye av borgen er ødelagt på grunn av kommunens slipphendte konsesjon til pukkverket, så kan man se hvertfall deler av borgen ennå. Bratt som søren er det også, så vi får trimma oss der. Agnes synes det var superfestlig å være litt arkeologisk interessert, hun ledet an gjengen opp og ned fjellsiden i full fart. Mens jeg hadde mer enn nok med å klatre oppover i en smule mer moderat tempo :-) En annen fordel ved å gå nettopp der, er - foruten å være ganske alene der - at det ikke er særlig mange vann- eller søledammer å velte seg i. Men akkurat DET synes ikke Vimsa det er noen som helst rimelig grunn til å ta hensyn til. Vann kan det aldri bli for mye av sier hun!

17.04

Vi trener og står i. Nå har vi parkert lydigheten for sommeren og det går mest i jakt for tiden. Eller rettere sagt, jeg skal prøve å få trent litt lydighet med Sudden på torsdagstreningene - han synes lydighet er morsomt han.

Jeg synes det stadig går framover med Agnes og markeringene, vi har jo trent mest fremadsending i vinter, så hun er ikke så stø på markeringen som mamma Vimsa var. Men så var - og er Vimsa ganske rå på markeringer da. Felt synes Agnes er rasende festlig, hun går langt, dypt og som regel ligger hun i og søker lenge. Vi trener jo også mye sammen med Maria og Argo, og nå har de to fått sving på avleveringene til Argo! Han var litt ungdomskjekk og slurvete med å avlevere, men nå går det veldig mye bedre. Her om dagen hadde jeg tatt opp en and og da fikk Argo og Agnes prøve seg litt på vilt. Agnes er veldig bra på vilt, fine grep og avleveringer. Argo har ikke trent så mye på vilt, og først synes han det var litt ekkelt og skummelt - men så torde han holde fast helt inn til Maria - og etter det gikk det veldig bra.

I dag har jeg og hundene vært på jaktcup igjen - post 2 som var dirigering. Agnes vant Blåbærklassen med 19 poeng - hun hadde ingen problemer med å bli sendt ut på en dummy som jeg hadde lagt ut for henne. Sudden ble nr. 2 i sin klasse - slått av sin datter Kanutten. Fint å holde det innen familien :-)) Vimsa fikk 17 poeng og ble nr. 3 i eliteklassen , så jeg er fornøyd med dagen. Forrige gang vi hadde cup holdt vi på å fryse ihjel - det er ikke mer enn 3 uker siden, og i dag var det smellvarmt på jordene hos Janicke! Men det klager vi ikke på!

01.04

Idag dro vi på tur til Moutmarka for å møte våren. Der ute var det litt snø, men ute på svabergene var det snøfritt. De 3 svarte koste seg ordentlig, sprang opp og ned av fjellknausene, badet og jagde kråker - alt like festlig!

Agnes i farta

Skikkelig deilig vann !

Vimsa opererte ut den siste brukne tanna på onsdag formiddag, og det "feiret" hun på kveldsturen med å ta seg noen deilige isbad for så å ha drakamp med en pinne med Agnes! I ettermiddag var vi og trente litt jakt med Maria og Argo og da måtte jeg ha Vimsa ved fot hele tiden - ellers la hun seg til for å tygge på pinner. Hadde hun fått bestemme, hadde jeg nok endt opp hos dyrlegen for å sy på nytt - det hadde nok blitt billig med helgetakst og allting :-)) Men for all del - det er jo kjempedeilig at hun er i form etter tanntrekkinga!

30.03

Til overmål to oppdateringer idag, hei og hå! Men når Arnold har bestått kvalifiseringsprøven for jakt - ja så må det bare ut til folket :-)) Grattis Arnold og Kåre!!

30.03

Her er vi, Anne - lever i beste velgående .-)) Har hatt et aldri så lite datasammenbrudd, men nå er alt oppe og går igjen. Men jeg skal vel være så arlig å si at det ikke BARE er data'n skyld at hjemmesiden ikke har vært oppdatert på lenge !

Vinteren holder på å slippe sin klamme hånd over Tønsberg, og takk for det! Det ligger fortsatt mye snø i skogen, men i skogbrynet bak hundehytta til Tønsberg Hundeklubb er det så og si bart. Så der foregår det jakttrening opptil flere ganger i uka - det er SÅ deilig å være igang igjen.

På søndag var det oppstart for årets jaktcup i regi av avdelingen, og jeg startet med alle mine tre - en i hver klasse. Det blåste en grisesur vind, men det kom 13-14 stykker allikevel. Agnes startet i Blåbærklassen der vi skulle gå lineføring opp til et punkt, legge ned en dummy der, gå videre til neste punkt og legge en dummy der også. Ved siste dummy parkerte jeg Agnes og gikk så for å plukke opp dummy nr. 1 , tilbake til henne og plukke opp dummy nr. 2 for så å gå lineføring samme rute tilbake til dommer. Jeg synes hun var riktig flink, jeg lurte litt på om hun ville sitte rolig for det blåste en masse løv rundt omkring - og DET er jo morsomt å løpe etter da! Men satt gjorde hun, fikk 18,5 poeng av 20 mulige og ble nr. 3 i klassen - flink Agnes det!

Sudden startet i åpen klasse og her kastet jeg først en dummy ut mens han satt ved fot. Så var det fri ved fot fram til et punkt der vi gjorde holdt og så det først ble kastet en dummy i motsatt retning av den jeg hadde kastet. Sudden ble sittende mens jeg gikk for å plukke opp den dummyen jeg hadde kastet selv, samtidig ble det kastet enda en dummy for forstyrrelse. Når jeg hadde plukka opp dummyen, gikk jeg tilbake til Sudden og vi gikk sammen tilbake til dommeren. Sudden var veldig konsentrert og satt helt rolig, gikk fint ved fot og fikk 20 poeng og ble klassevinner. Heia Sudden!

Så var det Vimsa i eliteklassen. Vi var 5 ekvipasjer som gikk på linje og for hver gang dommeren kommanderte holdt, haglet det med dummies i alle mulig former rundt øra på oss. Det ble også trillet tennisballer rett foran hundene - skikkelig fristende! Så gikk vi fra alle hundene på linje og dommeren og en medhjelper fortsatte å kaste dummies og baller. Samme sak på tilbakeveien - Vimsa markerte alle dummies og baller - men rørte dem ei - hehe! Hun var skikkelig flink og helt rolig, tyst og konsentrert. Vi fikk full pott - 20 poeng og også hun ble dagens klassevinner - verdens beste Vimsa!

Nå er også Anton i Kristiansand blitt røntget med resultat C på hoftene og D på albuene. Han ble operert for løse bruskbiter i begge albuene da han var 5 måneder, så jeg hadde vel egentlig gjettet at han fikk noe på albuene. Men jeg ble litt overrasket over at han fikk C på hoftene, når alle de andre søsknene har A på både hofter og albuer. Men sånn er det bare og det er jo bare en bokstav på et papir som sier noe om hvordan leddene ser ut - og ikke noen ting om hvordan han har det. Og Anton har det fint han, Kikki sier at han ikke har haltet siden i sommer, er glad og blid og familiens go'gutt. Jeg vet om mange hunder som lever et langt og godt liv med en ledd-diagnose!

Noen bilder fra gårsdagen:

Agnes - 16 måneder

Liten jente i stor skog

Drakamp med mamma

3 glade labber i lek

25.02

Nu - endelig har NKK fått ut den berømte fingeren - og Gullit er A på albuene også! Jeg er strålende fornøyd med avlesningsresultatene - alle 6 som er røntget er A på både albuer og hofter! Bedre kan det ikke bli.

Mamma Vimsa har fått operert ut en tann. Vi var hos dyrlegen og skulle vaksinere, da han oppdager at Vimsa har brukket ikke mindre enn to jeksler i overmunnen og at nervene ligger åpne! Jeg fikk helt sjokk, for jeg hadde ikke merket noe på henne - hun har spist som vanlig og ikke minst - apportert som vanlig. Både metallapporter og isede dummies har hun kommet med - som vanlig!!! Jeg grøsser når jeg tenker på at dette jo må ha gjort VONDT! Og jeg føler meg som verdens verste hundeeier som ikke har merket noe som helst. Men så trøster jeg meg med at hun ikke har gitt uttrykk for at hun har hatt vondt - hun har vært helt som vanlig. Antagelig hadde jeg måttet sage av henne begge forbeina for at hun ikke skulle apportere!! Men dyrlegen kunne bare ta ut en tann ad gangen, så vi må tilbake om et par uker og ta ut den andre brukne jekselen også! Det skal bli godt å få den ut.

23.02

Hipp hurra - Gullit er A på hoftene, nå veeeeenter vi bare på resultatet på albuene. I kjent NKK stil tar det laaaang tid!! Godgutten får pryde forsiden vår, han har et flott hode synes jeg!! Ligner veldig på sin fine mamma, Vimsa.

Har vært og gått litt på ski med mine tre svarte venner, Agnes synes at ski var noe rare greier. Hun hoppet og spratt, beit i tuppene så det var nesten uråd å få gått. Men etterhvert gikk det bedre og nå går det rimelig greit. Vimsa og Sudden er mest opptatt av å rulle seg og ta snøbad absolutt hele tiden. Godt at noen er glad for snøen, jeg er mest interessert i at den skal forsvinne!

I kveld har vi vært og gått tur sammen med Gro og hennes 4 Border Collies - litt av en flokk der vi kommer gående. Når vi var nesten tilbake ved bilene, kom det en mann gående i mørket - og som de ansvarsbevisste hunde-eiere vi er - kalte vi inn hundene. Alle kom - untatt en viss Frøken Eplekjekk 2011- også kjent som Agnes! Den lille kråka sprang i full fart mot ham og bjeffet av full hals. Tenk å bare komme her og komme her sånn uten videre - nei, dette måtte påtales på det sterkeste syntes Agnes! Hun ble raskt dradd ned på jorden igjen av en illsint eier - sånn oppførsel vil jeg IKKE ha!! Og hvertfall ikke av en 15 måneders gammel unghund - det får da være måte på. Vi får se om hun er like tøff i trynet hvis vi tar en mentaltest - kanskje jager hun "spøkelsene" veggimellom :-))

Men det er ikke så rart at hun får en selvtillit av en annen verden, hun har utrolig lange tøyler av Vimsa. Hvis Vimsa bærer på en hanske, tar det nøyaktig 1 1/2 sekund før frøken Agnes bare marsjer bort og napper hansken fra sin mor - og det uten at Vimsa gjør noe som helst for å hindre henne. Vimsa bare ser på meg med store øyne "Så du hva hun gjorde eller?" Jeg skulle ønske at hun hadde sagt litt fra til sin frekke datter, men nei. Øyensynlig tror hun på fri barneoppdragelse!!

06.02

Idag har jeg sprunget venstresvinger som en gal i messehallen i Tønsberg der Retrieverklubben avd. Vestfold hadde hundeutstilling. Jeg hadde meldt på alle mine tre, tenkte det ville være gøy å teste det nye utstillingssystemet som gjelder fra 1.1.11. I tillegg skulle jeg vise Vimsasønnen Arnold i juniorklassen.

Først ute var jo junior hannhund der brødrene Argo og Arnold stilte. Maria gjorde en fin-fin jobb med Argo i ringen, han sprang så fint og sto flott foran dommeren. Dommeren synes Argo trenger mer tid til å utvikles og gav ham en Very Good. Det betyr nå blå sløyfe, men hvis man ser på kriteriene for å få Very Good , er er det: Hund som tilsvarer rasenes standar, som er velbalansert og i god kondisjon. Mindre feil kan tolereres, men ingen som negativt påvirker helheltsinntrykket. Denne premieringen kan kun gis til hund av meget god kvalitet.!

Arnold var en utrolig glad gutt, han logret som besatt hele tiden og synes det var helfestlig på utstilling. Han viste seg fint synes jeg, og fikk "Excellent" og ble nr. 3 i klassen av 9 juniorer. Veldig moro å få lov å vise ham!! Her er hans kritikk:Utmärkt typ, Maskulint huvud med härligt uttryck. Utmärkt hals, rygglinje och kors. Velutväcklat fram. Utmärkt kropp för sin ålder. Utmärkta vinklar bak. Bra pels. Utmärkta ben och tassar. Utmärkta rörelser från sidan, men trång bak. Trevelig presenterad

Så var det Sudden som har enslig svale - som vanlig - i bruksklassen. Jeg synes han viste seg ganske bra, men vi fikk "bare" en "Very Good". Her er kritikken: Mycket god typ, maskulint huvud med härligt uttryck, utmärkt hals, bra rygglinje, tilräckligt vinklat fram. Tilräcklig kropp. Skulle önska sundare bakstell med bredare lår och bättre vinklar och mer kraft.

Her må jeg si meg sterkt uenig med dommeren - Sudden har da virkelig ikke smale lår han! Synes dette var veldig merkelig kommentar altså.

Så var det Agnes i junior tispeklassen. Hun sto veldig bra foran dommeren, og jeg synes også at hun løp bra i ringen. Her er hennes kritikk :Mycket god typ, feminint huvud med härligt uttryck. Utmärkt hals och rygglinje och kors. Utmärkt svans
Välvinklat fram, tilräckligt kropp för sin åleder, välvinklat bak. Rör sig trångt bak , önskar med kraft i rörelsene bak. Trevligt visat.
Kritikken er jo kjempefin, men også Agnes fikk "Very Good" som onkel Sudden.

Sistemann ut av mine var Vimsa som stilte i bruksklasse tisper. Vimsa viser seg mye bedre nå enn hun gjorde bare for et par år siden, da hun så ut som om hun kjedet seg til døde i en utstillingsring. Og tro meg - ingen kan unngå å se at hun kjeder seg altså - hun har et talende kroppsspråk! Men nå viftet hun til og med på halen hele tiden foran dommeren!! Hennes kritikk:Utmärkt typ, feminint huvud med härligt uttryck, bra hals och rygglinje, utmärkt svans, välvinklat fram, välutväcklat kropp. Välvinklat bak, bra rörelser från sidan, något trång bak. Trevligt presenterad. For denne kritikken ble det "Excellent" på henne og nummer 2 i klassen.

Så alt i alt, var vel ikke dagen så gærn' - selv om jeg ikke helt kan forstå at ikke alle synes mine bikkjer er de fineste som finnes! For det er de jo :-)))

27.01

Endelig fikk NKK farten opp - og både Agnes og Argo er frirøntget A både på hofter og albuer. Nå er 5 av kullets 7 valper avlest og alle er A både fram og bak - herlig!! Dette rettferdiggjør en aldri så liten feiring i kveld - skal vi si 3 griseører og et glass vin?

23.01

Og har det kommet noe mer resultat fra NKKda ??? NEI!!! Nå skal jeg maile dem i morgen og spørre hva de driver med! Dette går da ikke an - hvertfall ikke for andre enn NKK - slapphetens høyborg! Grrrr.....

Argo er også røntget nå og har fått A på hoftene - jippi! Men albuene er selvsagt ikke kommet på ham heller! Men resultatene på kullet har vært fantastisk så langt, 5 av 5 er A på hoftene og 3 av 3 avleste er A på albuene! Juhuuuu!!!!

I dag har Maria og Argo vært med oss og trent fremadsending på opptråkkede stier ved hundehytta. Argo var superflink - for en fart på gutten! Han mangler litt på avleveringene, men scorer høyt på innsats og fart. Agnes var kjempeflink forrige helg - da gikk hun langt ut og til og med over en bakketopp i full fart og med fint fokus. Idag var hun litt mer svimete, men jeg fikk jobbet med henne så vi fikk noen fine linjetag før vi ga oss. Sudden gikk også fint idag - han stoppet supert på stoppsignal og farte videre "ut" på kommando. Vimsa gikk nydelig første runde, rett ut med fin fart og fokus. Jeg la ut en liten ekstra jobb for henne etter at jeg hadde avsluttet med Agnes . Min snedige plan gikk ut på at jeg først skulle sende Vimsa langt ut til et punkt der hun hadde vært på forrige runde, for deretter å sende henne en gang til - blåse stopp og så sende henne ut til venstre der jeg hadde lagt en dummy. Men den gikk ikke Vimsa på! Hun hadde fattet at jeg hadde lagt ut noe til venstre langt der ute hun , og bare forsvant snarveien ut til dummien - helt uten tanke på å ta hensyn til meg og mine fiffige planer. Og ikke stoppet hun på min iltre blåsing heller!!! Jeg skulle selvsagt ha spurtet ut og lest henne teksten, men det er ikke så lett på springe i høy snø. Så hun lurte meg trill rundt - igjen! Det hender jeg ser på et amerikansk TV-program som heter "Are you smarter than a 5th grader" der voksne mennesker blir testet på skolepensumet til 5.klasse - og man kan vinne 1 million dollar. Dersom man ryker ut -og det gjør faktisk de fleste - må man si på TV : I'm not smarter than a 5th grader" for hele verden. Sånn føler jeg meg med Vimsa noen ganger - "I'm not smarter than my dog "!!! Selv er hun strålende fornøyd med seg selv!

Lille frøken Agnes lider heller ikke av ubesluttsomhet! Her om kvelden gikk vi en tur i skogen der vi så og si aldrig møter ett eneste menneske. Men denne kvelden dukket det opp et ungt par med en hund, og da de nærmet seg ville jeg ta Agnes i bånd - hun løper jo og jeg ville ha litt kontroll på henne. Men hun flakset bare gjennom skogen og bort til den fremmede hunden - som takk og lov viste seg å være en tispe. Det var en kjempesøt Groendaltispe på 6 måneder og hun og Agnes lekte og herjet og hadde det så gøy sammen. Det var jo ingen vits i å bli rasende på henne da, men vi må nok jobbe litt med selvkontroll og å høre litt på fløytesignalene kanskje. Den lille Groendalen hoppet opp på meg og la labbene på lårene mine for å hilse, men Agnes synes det var veldig puslete hopping og viste fram sine kengurutriks og hoppet helt opp i ansiktet på meg . Det unge paret spurte da hva Agnes var blanding av fordi de ikke kunne tro at en labbe kunne hoppe så høyt! Hva???

Her er Agnes i farta!

Vimsa

Sudden

Agnes

15.01

Himmel og av - jeg tror NKK har tenkt å drive meg til vanviddets rand! Jeg røntget Agnes torsdag 6.januar og fikk resultatet på hoftene tirsdagen etter - med resultat A! Men siden - den stora tystnaden!!! Jeg så bildene hos vetrinæren og mener selv at det burde bli et bra resultat, men det er noe med å få det bekreftet - eller eventuelt avkreftet. Jeg trøster meg med at det ikke bare er Agnes' resultat som ikke er kommet - det er fullstendig stillstand på avlesningen av Labradorer. Jeg har sikkert vært inne på Dogweb 700 ganger den siste uka og har sikkert satt ny rekord i treff på sidene der! Grrrr....

Jeg gleder meg stort over at Arja i Bergen er A på både hofter og albuer - grattis Arja og Alfhild!

Den unge damen bekymrer seg ikke et øyeblikk over manglende service fra NKK, hun farer fram i kjent stil, hopper og spretter. Hun fikk løpetid dagen etter at Vimsa var ferdig, så stakkars Sudden! Men han er helt rolig heldigvis og lar seg som vanlig ikke påvirke så tidlig i løpetiden. Sudden feier bursdag på torsdag 13.januar, da ble han 5 år. Vi feiret også den 6.januar - da hadde han bodd hos oss i 3 år, så vi bruker alle påskudd vi kan for å kose oss litt ekstra :-).

Bikkjene koser seg glugg ihjel i snøen, jeg er ikke fullt så entusiastisk - ønsker egentlig hele vinteren dit pepper'n gror! Vimsa og Sudden ruller seg i snøen av ren glede ca. hundre ganger per tur. Agnes er ikke en "ruller", derimot morer hun seg med å hoppe over dem mens de ligger i snøen. Fart og futt er Agnes' motto!

 

Nytt år og nye muligheter! Det nye året kom med gode nyheter - Vimsans Arnold er røntget med A både på hofter og albuer!! Nå venter vi på resultatet fra Arja i Bergen og denne uka skal sprettballen Agnes røntges. Jeg tror jeg skal spørre om vetrinæren kan se om hun har gummiballer i leddene samtidig - det virker hvertfall sånn. Hun er utrolig spretten hvertfall!

Vimsa er på slutten av løpetiden, og Sudden synes det er litt slitsomt tror jeg. Han forsøker stadig å sjarmere Vimsa, finner store pinner, gjør diverse bukkesprang og krumspring, slikker ørene hennes - alt for å vise hvilken kjempefint parti han er! Vimsa tar ham overhodet ikke seriøst - hun ser mer ut som om hun skal omkomme av kjedsomhet og har gjort Dronning Victorias ord til sine :"We are NOT amused"!!

Agnes derimot synes onkel er kjempemorsom når han kommer drassende med pinnene sine - men han på sin side overser henne. Utrolig ufint, synes hun på sin side. Det er ganske fornøyelig å gå bak og observere dem!

Sudden er egentlig veldig flink han - det er to-tre dager som han reagerer på løpetiden til husets svarte damer - ellers er han helt ubrydd. Men selv nå, så kan vi gå tur alle sammen og han og Vimsa er sammen inne uten store problemer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

+

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Send mail til designer